Signe Øye (A): Hvilke virkemidler vil statsråden nytte for å sikre at funksjonshemmede kan bli boende i sine boliger i borettslag og sameier selv om det fordrer noe tilpasning?
Begrunnelse
I et sameie i Oslo, hvor leilighetene har tilnærmet livsløpsstandard, har en funksjonshemmet mann med trygdefinansiert elektrisk rullestol og trygdebil med plass til rullestolen fått store problemer. Leilighetene i 1. etasje har inngang direkte fra bakkeplan, men for å klare seg selv fra leiligheten og inn i bilen, ønsker han å parkere ved sin inngangsdør. Løsningen innebærer ingen utgifter for sameiet. Normalt skal det bare være av- og pålessing inne på boligområdet, så han syntes han trengte en dispensasjon eller tillatelse. Styret i sameiet hevder at det ikke er lovpålagt å ta hensyn til funksjonshemmede. Det ønsker ikke å bidra til å finne en brukbar løsning og i alle fall ikke å ta ansvar for en omforent løsning i forhold til sameiet. Den funksjonshemmede la da skriftlig fram sitt forslag for ordinært årsmøte i sameiet. Forslaget ble nedstemt. Når en er under 50 år, og ønsker å ha et aktivt liv nå, så er det vanskelig å måtte vente på holdningsendringer. Hjemmetjenesten har ikke kapasitet til å yte fleksibel hjelp til å komme ut. Det vil bli et enormt press på særskilt tilrettelagte omsorgsboliger dersom det ikke er mulig å legge føringer overfor borettslag og sameier om å finne tilpasningsløsninger. Mange eldre flytter fra eneboliger for å klare seg selv.
Når de blir skrøpelige kan det bli vanskelig å bli boende hjemme, dersom det fordrer fleksibilitet fra naboer. Når flere bor samlet, må det ble gitt mulighet til noe fysisk tilrettelegging, i alle fall når dette ikke påfører naboene utgifter.