Skriftlig spørsmål fra Signe Øye (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:784 (2004-2005)
Innlevert: 13.05.2005
Sendt: 13.05.2005
Besvart: 24.05.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Signe Øye (A)

Spørsmål

Signe Øye (A): Hvilke virkemidler vil statsråden nytte for å sikre at funksjonshemmede kan bli boende i sine boliger i borettslag og sameier selv om det fordrer noe tilpasning?

Begrunnelse

I et sameie i Oslo, hvor leilighetene har tilnærmet livsløpsstandard, har en funksjonshemmet mann med trygdefinansiert elektrisk rullestol og trygdebil med plass til rullestolen fått store problemer. Leilighetene i 1. etasje har inngang direkte fra bakkeplan, men for å klare seg selv fra leiligheten og inn i bilen, ønsker han å parkere ved sin inngangsdør. Løsningen innebærer ingen utgifter for sameiet. Normalt skal det bare være av- og pålessing inne på boligområdet, så han syntes han trengte en dispensasjon eller tillatelse. Styret i sameiet hevder at det ikke er lovpålagt å ta hensyn til funksjonshemmede. Det ønsker ikke å bidra til å finne en brukbar løsning og i alle fall ikke å ta ansvar for en omforent løsning i forhold til sameiet. Den funksjonshemmede la da skriftlig fram sitt forslag for ordinært årsmøte i sameiet. Forslaget ble nedstemt. Når en er under 50 år, og ønsker å ha et aktivt liv nå, så er det vanskelig å måtte vente på holdningsendringer. Hjemmetjenesten har ikke kapasitet til å yte fleksibel hjelp til å komme ut. Det vil bli et enormt press på særskilt tilrettelagte omsorgsboliger dersom det ikke er mulig å legge føringer overfor borettslag og sameier om å finne tilpasningsløsninger. Mange eldre flytter fra eneboliger for å klare seg selv.
Når de blir skrøpelige kan det bli vanskelig å bli boende hjemme, dersom det fordrer fleksibilitet fra naboer. Når flere bor samlet, må det ble gitt mulighet til noe fysisk tilrettelegging, i alle fall når dette ikke påfører naboene utgifter.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Det er innført bestemmelser i boliglovene som tilrettelegger for at personer med nedsatt funksjonsevne kan bo i blokker, rekkehus og annen bebyggelse med fellesarealer. Bestemmelsene åpner for at beboeren for egen regning kan foreta bygningsmessige tilpasninger for å sikre god atkomst til boligen. Dette kan for eksempel være oppføring av rullestolrampe, stolheis i trappehuset eller liknende tiltak på eiendommens fellesarealer. Boligsammenslutningen må ha saklig grunnlag for å nekte slike tiltak.

I Lov om eierseksjoner § 21 er bestemmelsen formulert slik:

"En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn."

En tilsvarende formulering er inntatt i borettslagsloven.

Om den angjeldende sak opplyses det at den fysiske atkomsten til boligen allerede er tilrettelagt, og at vedkommende disponerer trygdefinansiert elektrisk rullestol og bil tilpasset rullestolbruker. Problemstillingen vil her være om sameiet har saklig grunn til å nekte en person med nedsatt funksjonsevne bruk av fellesarealer til parkering.

Formålet med loven er å ivareta behov personer med nedsatt funksjonsevne har for å sikre god fysisk atkomst til boligen. Selv om ordlyden i loven ikke direkte omtaler problemstillingen om parkering, tilsier grunnlaget for ønsket om slik parkering at loven bør komme til anvendelse i denne type saker.

Det framgår ikke opplysninger om på hvilket grunnlag styret og årsmøtet i sameiet har nektet å imøtekomme behovet for parkering nær boligen i den konkrete saken. Uten å gå inn i denne saken, mener jeg både loven og hensynet til godt naboskap tilsier at partene i slike saker bør strekke seg langt for å finne praktiske løsninger.

Regjeringen tilbyr gjennom Husbanken økonomisk støtte til planlegging og gjennomføring av nødvendige tilpasningsarbeider for å sikre god atkomst til boliger. Støtte kan for eksempel benyttes til garasje og tilrettelegging av parkeringsforhold.

Jeg mener loven og de økonomiske støtteordningene samlet gir et godt grunnlag for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne få utført nødvendige tilpasninger som gjør det mulig å bli boende i vanlige borettslag og sameier.