Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:785 (2004-2005)
Innlevert: 13.05.2005
Sendt: 13.05.2005
Besvart: 23.05.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Et norsk selskap som leverer bunker/olje til fiskebåter i Barentshavet har en betydelig finanskostnad med utestående avgiftsinnbetalinger som alltid blir refundert. De opplever også problemer med tolkningen av mva-loven vedrørende avgiftsfritak for bunkers til eget bruk.
Vil statsråden ta initiativ til at skattemyndighetene kan revurdere sin skjønnsvurdering av lovverket, og dermed legge til rette for at norske bunkersselskap med operasjoner i internasjonale farvann kan konkurrere på lik linje med utenlandske konkurrenter?

Begrunnelse

Et norsk selskap som leverer bunkers til fiskebåter og skip i Barentshavet opplever vanskelige konkurranseforhold i forhold til utenlandske konkurrenter. Utenlandske selskaper kan selge bunkers uten særlige avgiftsbelastninger. Det norske selskapet må derimot til enhver tid dekke store utestående fordringer ovenfor staten vedrørende refusjon av avgifter. Selskapet betaler avgifter og moms ved kjøp av olje i Norge, men ved salg av oljen i Barentshavet beregnes ikke mva, fordi det videreselges i internasjonalt farvann/internasjonale kunder. Til tross for at dette er konsekvent for hele selskapets virksomhet, så får de ikke innvilget fritak for innbetaling av avgiftene som de kan dokumentere likevel vil bli frafalt. Disse utestående fordringene medfører betydelige kapitalkostnader for selskapet.
Dernest må selskapet betale diverse avgifter på sin egen maskin bunkers, til tross for at skipene driver utenlandsfrakt.
Skattedirektoratet har vurdert det slik at man skal anse skipenes virksomhet som "skip i utenriks fart", og Sjøfartsdirektoratet regner lossing/levering av olje til utenlandske fiskefartøy som anløp av utenlandsk havn, noe som tilfredsstiller kravet om fritak for merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester (merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 2 bokstav a (jf. også forskrift nr. 24 § 9 annet ledd)). Denne farten til utenlandske havner (losing av olje til utenlandske fartøy) gjør at selskapets tankbåter får være registrert i NIS.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Etter det jeg kan se tar representanten Vaksdal i sitt spørsmål spesielt opp to problemstillinger vedrørende en norsk virksomhet som selger bunkersolje til fiskefartøyer på fangstfeltene i Barentshavet. Den ene problemstillingen gjelder kjøp av bunkersolje for videresalg. Den andre gjelder innkjøp av slik olje til eget bruk.

Fartøyene som benyttes for å selge bunkersolje til fiskefartøyer på fangsfeltene laster etter det jeg har fått opplyst oljen på anlegg i Honningsvåg og Tromsø, og går deretter til sine salgsområder i Barentshavet. Oljen kjøpes fra norske oljeselskaper. Dette er derfor en ordinær merverdiavgiftspliktig vareomsetning, og leverandørene fakturerer med merverdiavgift på vanlig måte. Da den aktuelle virksomheten selv er merverdiavgiftpliktig og registrert i avgiftsmanntallet, kan denne inngående avgiften trekkes fra i avgiftsoppgjøret med staten. Fordi virksomheten antas å videreselge oljen utenfor norsk merverdiavgiftslovs virkeområde, beregnes det imidlertid ikke utgående merverdiavgift av dette salget (nullsats). Dette er gunstig for den avgiftspliktige, da det vanligvis fører til virksomheten vil ha avgift til gode hos avgiftsmyndighetene.

Selv om bruk av nullsats innenfor avgiftsområdet i utgangspunktet er gunstig for den avgiftspliktige, ser jeg at det vil kunne innebære en likviditetsmessig ulempe ved at avgiften først må betales til leverandøren før den deretter tilbakebetales av avgiftsmyndighetene via avgiftssystemet. Når inngående avgift overstiger utgående avgift, skal det overskytende beløp som hovedregel tilbakebetales innen 3 uker etter at avgiftsmyndighetene har mottatt avgiftsoppgaven. Omsetningsoppgaver skal normalt innleveres 6 ganger i året. Det er imidlertid gitt adgang til kortere terminer der inngående avgift regelmessig og i vesentlig grad overstiger utgående avgift. Bestemmelsen er gitt først og fremst av hensyn til likviditeten hos bedrifter som i hovedsak bare har avgift til gode, noe som representanten opplyser er tilfelle for denne konkrete virksomheten. En slik adgang til kortere terminer på det tas kontakt med fylkesskattekontoret for å få.

I tillegg til videresalg av bunkersolje, som antas å være den vesentligste del av den oljen som kjøpes inn, brukes også slik olje til fartøyenes egen framdrift. Det er i den forbindelse vist til merverdiavgiftsfritaket for omsetning av varer og tjenester til bruk for skip som går i utenriks fart. Som skip i utenriks fart regnes skip som regelmessig går mellom utenlandske havner eller mellom norsk havn og havn i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Etter merverdiavgiftslovens definisjon anses derfor de aktuelle fartøyene dermed ikke som skip i utenriks fart. Det betyr at det må betales merverdiavgift ved innkjøp av bunkersolje til eget bruk. Også for denne delen foreligger det imidlertid fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Andre fartøyer kan etter søknad likestilles med skip i utenriks fart under opphold i utenriks farvann. Etter fast og langvarig praksis gjelder det for forsknings- og kystvaktfartøy. Det vil si fartøy som ikke driver avgiftpliktig næringsvirksomhet som gir rett til fradrag for inngående avgift. For fartøy som driver slik næringsvirksomhet som det i dette tilfellet er tale om, har departementet ikke funnet grunnlag for en likestilling.

Nærmere om særavgifter

Toll- og avgiftsetaten har ansvar for innkreving av svovelavgift, grunnavgift på fyringsolje mv. og CO2-avgift. Det er det enkelte oljeselskap som er avgiftspliktig ovenfor Toll- og avgiftsetaten, og avgiftsplikten oppstår ved utlevering fra oljeselskapets godkjente lokale.

Leveranser fra et registrert oljeselskap til bl.a. skip i utenriksfart, samt til fiske og fangst i fjerne farvann blir gjennomført som et direkte fritak. Dette innebærer at båtene får levert oljen avgiftsfritt mot avlevering av erklæring om slik bruk direkte til oljeselskapet.

Fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann, og som er innført i merkeregisteret for fiskefartøy, har krav på refusjon av innbetalt CO2-avgift på mineralolje og grunnavgift på fyringsolje mv. Denne type fartøy må kjøpe bunkersolje med ordinære avgifter, og selv søke refusjon til Garantikassen for fiskere. Garantikassen utbetaler også renter.

Ovennevnte skissering av regelverket er basert på at det er det fartøyet som skal forbruke oljen som selv kjøper drivstoffet direkte fra oljeselskapet, og derfor kan gi nødvendige erklæringer direkte til det avgiftspliktige oljeselskap. Dette er derimot ikke tilfelle ved levering til skip som skal videreselge oljen til skip i for eksempel Barentshavet. Slike skip vil derfor drive detaljsalg på sjøen, tilsvarende bensinstasjoner på land. Her vil avgiftsplikten oppstå på vanlig måte ved utlevering fra det registrerte oljeselskapets godkjente lokale. Hvis oljen blir viderelevert til skip som enten går i utenriksfart, eller driver fiske/fangst i fjerne farvann, og derfor har krav på avgiftsfritak, gjøres dette ved en refusjonsordning i etterhånd. Bakgrunnen for dette er først og fremst kontrollhensyn basert på at det i forkant ikke er mulig å vite hvem som skal kjøpe oljen. Først når oljen faktisk er solgt vil det være klart om det er en fritaksberettiget sluttbruker.