Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:790 (2004-2005)
Innlevert: 19.05.2005
Sendt: 19.05.2005
Besvart: 25.05.2005 av nærings- og handelsminister Børge Brende

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Gjennom media opplyses det at Kaarbøverkstedet i Harstad og Ibestad mekaniske verksted i Ibestad er konkurs. For kort tid siden kom det også melding om at Tromsø skipsverft sliter og er i gjeldsforhandlinger. Driften ved Mathiassen mekaniske verksted i Harstad er tidligere stoppet etter konkurs. Driften ved Skjervøyverftet og Grovfjord mekaniske verksted er også sterkt redusert etter konkurser.
Hva vil statsråden gjøre for fortsatt å kunne gi service til flåten som ferdes langs kysten og for å redde verftsnæringa i Troms?

Begrunnelse

Troms fylke har gjennom generasjoner hatt en sterk verftsnæring med stor kompetanse og mange arbeidsplasser. Kysten trafikkeres av en flåte bestående av store og små fartøyer som også utgjør en stor næring og som har behov for mye service.
Nå står alt dette i fare, noe som står i sterk kontrast til Regjeringens fremheving av at alt går så mye bedre for norsk næringsliv og sysselsetting.
Dette harmonerer altså dårlig med situasjonen for verftsnæringen i Troms og burde påkalle Regjeringens oppmerksomhet.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det er Regjeringens oppfatning at gode og generelle rammebetingelser samt en ansvarlig økonomisk politikk er det viktigste bidraget for å bevare et levedyktig næringsliv i Norge. Utviklingen i denne stortingsperioden har vist at Regjeringens politikk på disse områdene har gitt resultater. Kronekursen har utviklet seg fordelaktig for den konkurranseutsatte industrien, og styringsrenten er nå nede på et historisk lavt nivå. Regjeringen arbeider dessuten aktivt for en skattepolitikk som stimulerer til økte investeringer og nyskaping i næringslivet. Dette har også kommet verftene til gode. Fra å ha vært gjennom noen tøffe år i 2001-2003, mottok norske verft nybyggingsordre for om lag 12 mrd. kr i 2004. Ifølge TBL Maritim tilsvarer dette norske verft sin totale ordrekapasitet.

Når det gjelder markedet for reparasjonsverft, har dette vist seg å være noe vanskeligere. Flåten langs norskekysten har de senere årene blitt redusert, samtidig som mer moderne båter har gjort vedlikeholdsbehovet mindre. Dette har naturlig nok ført til færre oppdrag for reparasjonsverftene.

Krevende kunder vil hele tiden stille krav om de beste løsningene. For å overleve i en stadig tøffere konkurranse er det derfor viktig å satse på innovasjon og forskning, og en må ha evne til å omstille seg til å produsere nye og innovative produkter og tjenester. For å fremme innovasjon, forskning og omstillingsdyktighet har Regjeringen allerede etablert en rekke spesielle ordninger rettet mot de maritime næringene og verftsindustrien. Blant annet ble bevilgningen til MAROFF i Norges forskningsråd økt med 10,1 mill. kr til 38 mill. kr i 2005. Programmet gir støtte til brukerstyrte innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning.

Videre kan det gis lån fra Innovasjon Norge til langsiktige investeringer i verftsindustrien. Dette gjelder særlig investeringer som er nødvendige for å styrke norske skipsverfts konkurransekraft overfor utenlandske skipsverft. Innovasjon Norge kan også gi IFU-tilskudd for å fremme utviklingsprosjekter i den maritime bransjen.

Gjennom 108-ordningen som forvaltes av Eksportfinans ASA, kan skipsverftene oppnå eksportfinansiering på OECD-vilkår. Dette er de gunstigste vilkårene som finnes for eksportlån. GIEK kan på sin side bidra med ulike former for garantier. For å lette byggelånsfinansieringen for norske verft besluttet dessuten regjeringen i 2004 å gjeninnføre en egen byggelånsgarantiordning for skipsbyggingsindustrien.

De maritime næringene og verftsindustrien er en sentral del av MARUT (Maritim utvikling). Dette initiativet inngår i Regjeringens innovasjonssatsing. Målet for MARUT er å utvikle en arena hvor alle temaer som er viktige for innovasjon og utvikling i den maritime næringen kan drøftes. Spørsmål omkring utdanning, utvikling av internasjonale nettverk, og hvordan myndighetene i sin rolle som standardsetter, lovgiver og etterspørrer kan styrke utviklingen av miljøet, er områder som inngår i satsingen.

Når det gjelder distriktsrettede virkemidler mot den enkelte region, herunder Nord-Norge, viser jeg til de virkemidler som ligger inn under Kommunal- og regionaldepartementet sitt ansvarsområde. Gjennom "Ansvarsreformen" som ble gjennomført i 2003 har fylkeskommunene i samarbeid med det regionale partnerskapet fått stor frihet i forvaltningen av disse midlene. Reformen bygger på at fylkeskommunen har ansvaret for prioriteringen og for resultatet av bruken av midlene.