Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:796 (2004-2005)
Innlevert: 20.05.2005
Sendt: 23.05.2005
Besvart: 30.05.2005 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Kaarbøverkstedet as som i flere tiår har hatt oppdrag for Forsvaret og som var en solid samarbeidspartner for Forsvaret, gikk nylig konkurs. Frafallet av oppdrag fra Forsvaret, som er et resultat av EØS-avtalen, var medvikende til konkursen.
Mener statsråden det er god beredskap og i tråd med en sterk nasjonal forsvarspolitikk å sanere verftsindustrien i Nord-Norge som har spilt en forsvarspolitisk nøkkelrolle og er det vurdert om beredskapshensyn åpner for unntak fra EØS-bestemmelsene?

Begrunnelse

Langs hele kysten av Nord-Norge går det ene verftet etter det andre konkurs på grunn av Regjeringens politikk. Kaarbøverkstedet as var i flere tiår en viktig leverandør av verksted-, vedlikehold- og reperasjonstjenester for Forsvaret. Rammene for driften av verftet ble lagt i samarbeid med Forsvaret selv, og både Forsvaret og verftet hadde på plass systemer og rutiner som fungerte svært godt. Samarbeidet var tett, og Kaarbøverkstedet as ble sett på som en del av den norske forsvarsberedskapen i Nord-Norge. Da Norge skrev under EØS-avtalen ble samarbeidet avviklet, og de siste årene har ikke Kaarbøverkstedet AS eller andre verksted i Nord-Norge hatt særlig med oppdrag fra Forsvaret. En av grunnene til dette er at oppdrag over 200 000 kr må ut på anbud i Norge. Hvor mye slepe- og transportutgiftene for å få et slikt oppdrag utført blir tatt med i beregningen er usikkert. Det som er sikkert er at når det gjelder store oppdrag, går de til utlandet, selv om EU-landene er avslørt for sterk subsidiering av bygging og vedlikehold av norske båter. Forsvaret er blitt en svært dårlig kunde. Denne utviklingen har vært avgjørende for at det store verkstedet og hjørnesteinsbedriften i Harstad i dag ligger med brukket rygg, sammen med andre verksteder i Nord-Norge. Mange mener denne utviklingen er forutsatt av stortingsflertallet og regjeringene de siste årene, og er et ønsket resultat av EØS-avtalen, mens andre mener dette er kjensgjerninger stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene burde visst bli et resultat av EØS-avtalen. Resultatet er uansett at den norske beredskapen og det norske Forsvaret er svekket.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige anskaffelser har Norge forpliktet seg til å følge bestemte fremgangsmåter ved offentlige anskaffelser, dersom innkjøpet overstiger definerte beløpsgrenser ("terskelverdier"). Som en konsekvens av dette har Stortinget vedtatt en egen lov om offentlige anskaffelser.

Alle Forsvarets anskaffelser er underlagt bestemmelsene i denne loven. Et av hovedprinsippene i regelverket er at anskaffelser skal skje på bakgrunn av konkurranse. Norsk industri må dermed konkurrere om leveranser også til Forsvaret. Dette gjelder blant annet Kaarbøverkstedet AS, som må konkurrere på like vilkår med verkstedindustrien for øvrig.

Forsvarets behov er styrende for Forsvarets anskaffelser. Valg av leverandør baseres derfor på en avveining av forhold som anskaffelsens funksjonalitet, pris og kvalitet.

Som kjent foregår det for tiden en omfattende omlegging av Forsvarets virksomhet. Formålet er blant annet å sikre mest mulig operativ effekt av de midler som Stortinget bevilger til forsvarsformål. Omleggingen omfatter også Sjøforsvaret. Strukturen er blitt endret, og antallet marinefartøyer er alt i alt redusert, fordi vi prioriterer avansert utstyr og samspill mellom enheter som viktigere enn antall fartøyer. Reduksjonen har gitt en rasjonaliseringseffekt i forhold til behovet for vedlikehold. Dette ivaretas nå i stor grad av Forsvarets eget verksted ved marinebasen Haakonsvern i Bergen. En slik samling av vedlikeholdet gir stordriftsfordeler, og derigjennom økonomiske besparelser.

På de oppdrag som Forsvaret lyser ut, vil imidlertid alle verksteder, som Kaarbøverkstedet AS, kunne gi anbud på like vilkår som verkstedindustrien for øvrig.

Når det gjelder spørsmålet om å unnta den aktuelle typen anskaffelser fra EØS-avtalen av beredskapsmessige hensyn, er det slik at mange av Forsvarets anskaffelser omfattes av § 3 i loven om offentlige anskaffelser, som sier at anskaffelser som faller inn under EØS-avtalen artikkel 123 kan unntas fra loven. Denne artikkelen gir medlemslandene adgang til å unnta anskaffelser knyttet til "produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell, samt andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål, [...]".

EØS-domstolen har tolket unntaksbestemmelsen restriktivt. Verftstjenester til Forsvaret kan derfor ikke på generelt grunnlag regnes som en tjeneste som kan unntas fra EØS-avtalen. Som en konsekvens av dette, lyses derfor de fleste av Forsvarets verftsoppdrag ut på anbud. Verft som er konkurransedyktige, vil kunne vinne oppdrag fra Forsvaret, på lik linje med øvrige tilbydere.

I enkelte tilfeller vil det kunne foretas vurderinger av om en konkret anskaffelse av verkstedtjenester er av en slik karakter at den berettiger anvendelse av unntaksbestemmelsen. Å innvilge norsk verftsindustri i nord et unntak på generelt grunnlag vil imidlertid være i direkte strid med EØS-avtalen.

Når det for øvrig gjelder verftsindustrien generelt i Troms og rammevilkårene fremover, vises til nærings- og handelsministerens brev av 25. mai 2005 til Stortingets presidentskap med svar på skriftlig spørsmål nr. 790 fra stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen.