Skriftlig spørsmål fra Maria Hoff Aanes (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:807 (2004-2005)
Innlevert: 24.05.2005
Sendt: 25.05.2005
Besvart: 30.05.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Maria Hoff Aanes (FrP)

Spørsmål

Maria Hoff Aanes (FrP): Undertegnede er kjent med at det i Sverige eksisterer en ordning med at en andel av bøtesummer som blir innkrevd i forbindelse med narkotikasaker, avsettes i til et fond, som skal brukes til forebyggende arbeid, primært blant barn og unge. En slik ordning vil kunne øke fokus rundt det viktige arbeidet som gjøres, og vil kunne sikre at det finnes midler til dette arbeidet.
Vil justisministeren se på muligheten for å utrede en tilsvarende ordning for Norge?

Begrunnelse

Eksperimentering med og utprøving av narkotiske stoffer er et fenomen som stadig inkluderer yngre grupper i befolkingen. Spørsmålsstiller ser med bekymring på denne utviklingen, og ønsker å se på tiltak som kan gjøre barn og ungdom i stand til å utvikle gode holdninger og et godt kunnskapsnivå om følger av bruk og eksperimentering med narkotiske stoffer. En ordning lik den det henvises til over, der en andel av bøtesummen overføres direkte til et slikt fond, vil kunne bidra til å sette fokus på og styrke dette viktige arbeidet.
Jeg imøteser justisministerens svar med stor interesse.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Narkotika er et svært alvorlig samfunnsproblem. I tillegg til de lidelser det påfører den enkelte misbruker og dennes nærstående, så genererer misbruket ofte kriminalitet som for eksempel vinnings- og voldsforbrytelser. Som justisminister er jeg derfor svært opptatt av narkotikabekjempelse. Spørsmålet er om det skal skje gjennom ordinære overføringer over statsbudsjettet eller gjennom at bøter øremerkes til dette formålet.

Stortingsrepresentant Maria Hoff viser til en ordning i Sverige, og jeg antar at det er Brottsofferfondet hun sikter til. Det lar seg vanskelig gjøre å fastslå nøyaktig hvor store beløp vi i Norge bruker per år til tiltak som er sammenlignbare med det man i Sverige bruker fondet til å finansiere. Det skyldes blant annet at bare en del av overføringene er øremerkede.

Spørsmålet om det burde opprettes et tilsvarende fond i Norge har vært behandlet flere ganger. Stortinget ba 6. februar 1996 Regjeringen om å utrede et voldsofferfond, og Justisdepartementet opprettet en arbeidsgruppe som avgav sin utredning i form av NOU 1997:11. Regjeringen konkluderte med at de beste grunnene talte for at det ikke ble opprettet et voldsofferfond med de administrative kostnadene det ville medføre, jf. Ot.prp. nr. 4 (2000-2001) pkt. 7.18.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) fremgår det på side 158 pkt. 3 femte avsnitt "I forbindelse med evalueringen av voldsoffererstatningsloven, vil departementet vurdere en begrenset form for voldsofferfond". I høringsnotat 8. april 2005 om utkast til lov om endringer i voldsoffererstatningsloven med mer skriver Justisdepartementet blant annet:

Justisdepartementet har vurdert et begrenset "voldsofferfond". Hensikten med et slikt "fond" er å kunne gi direkte eller indirekte støtte til voldsofre. En mulighet er at finansieringen skjer ved at alle personer som blir dømt for lovbrudd, blir ilagt en avgift. Det ville kunne støte an mot den alminnelige rettsfølelsen hos en del av publikum å pålegge en avgift til et kriminalitetsofferfond for forseelser og andre forbrytelser som har liten sammenheng med fondets formål. Dersom avgiftsplikten skulle begrenses til forbrytelser mot liv, legeme og helbred og sedelighet, ville årsinntekten til fondet bare bli på rundt 1,5 mill. kr i året (beregnet i 199?). Utgiftene til administrasjon ville i så fall spise opp hele inntekten. Justisdepartementet vil derfor heller ikke anbefale et begrenset "voldsofferfond" finansiert gjennom avgifter.

Justisdepartementet går nå gjennom høringsuttalelsene og arbeider med en odelstingsproposisjon om endringer i voldsoffererstatningsloven. I denne proposisjonen vil Justisdepartementet komme med en anbefaling til Stortinget mht. om det bør opprettes et voldsofferfond i Norge.