Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:808 (2004-2005)
Innlevert: 24.05.2005
Sendt: 25.05.2005
Besvart: 31.05.2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Etter at statens forkjøpsrett etter konsesjonslova ble oppheva, skal det svært tungtveiende grunner til for å avslå konsesjon.
Mener statsråden at et gardsbruk i Voss på om lag 700 dekar og tilhørende rettigheter er et bruk med en størrelse som ikke bør opprettholdes som selvstendig driftsenhet, og at det dermed kan nektes konsesjon?

Begrunnelse

Gardsbruket Kolle gnr. 1 bnr. 2 i Voss kommune er under eierskifte. Bruket er på om lag 700 dekar. Den nye eieren har fått testamentert bruket og ønsker å bosette seg og drive bruket. Til eiendommen hører også fallrettigheter i Tverrelva og 1/3 av eierskapet i et sameie på 5 000 dekar. Konsesjonssøknaden er avslått i utval for Nærings- og tiltaksarbeid i Voss kommune under henvisning til at det vil være mest i samsvar med konsesjonslovens formål at eiendommen nyttes som tilleggsjord til andre bruk i området som har behov for tilleggsjord. Vedtaket er seinere opprettholdt i Fylkeslandbruksstyret i Hordaland og i Statens landbruksforvaltning.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Saken gjelder en eiendom som på totalt er på 541 dekar. Av dette er 50 dekar overflatedyrket jord og 491 dekar skog og annet areal. I tillegg har eiendommen fallrettigheter og er sameier i en støls- og fjellbeitestrekning. Eiendommen har dårlige hus og har vært ute av drift i mange år. Den karakteriseres som en fjellgård, og har vei som er vanskelig fremkommelig vinterstid.

Konsesjonssøker er 64 år og pensjonist. Han har overtatt eiendommen ved testament. Det er to naboer som er interessert i å overta bruket som tilleggsjord. De har begge bruk med godt utbygd driftsapparat, og har behov for tilleggsjord. Konsesjonssøknaden ble i sin tid avgjort av fylkeslandbruksstyret i Hordaland som avslo konsesjonssøknaden i tråd med tilrådning fra Voss kommune. Saken ble påklaget til Statens landbruksforvaltning som ikke tok klagen fra søkeren til følge. Det er etter dette fattet et endelig vedtak i saken.

Etter konsesjonsloven skal det til fordel for søker bl.a. legges vekt på om ervervet vil ivareta hensynet til bosettingen i området og om ervervet vil innebære en driftsmessig god løsning, dvs. om eiendommen vil gi grunnlag for rasjonell landbruksdrift.

Kommunen og fylkeslandbruksstyret var bl.a. ut fra eiendommens ressursgrunnlag av den oppfatning at den burde benyttes som tilleggsjord. Fylkeslandbruksstyret viste også til at det må legges stor vekt på bosettingshensynet, som i dette tilfellet etter fylkeslandbruksstyrets oppfatning ville bli bedre ivaretatt ved at nabobrukene blir sikret tilleggsjord enn ved at det ble gitt konsesjon. Søkers tilknytning til bruket ble ikke tillagt avgjørende vekt. Statens landbruksforvaltning sluttet seg til disse synspunktene i sin klageavgjørelse.

Regjeringen har lagt betydelig vekt på å styrke lokaldemokratiet og sikre lokal forankring av landbrukspolitikken. Derfor ble en rekke saker på landbruksområdet overført til kommunene for avgjørelse og fra 1. januar 2004, herunder bl.a. konsesjonssaker. Kommunene skal utøve et lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammen av nasjonal politikk. Denne saken ble imidlertid behandlet før 1. januar 2004 og kommunen har derfor kun avgitt uttalelse i saken. Kommunens syn er ivaretatt ved behandlingen i fylkeslandbruksstyret og Statens landbruksforvaltning, i tråd med forvaltningsloven § 34 som sier at hensynet til det kommunale selvstyret skal vektlegges ved prøvingen av det frie skjønn.

Både kommunen og fylkeslandbruksstyret og Statens landbruksforvaltning har her utvist et skjønn innenfor rammen av de reglene som gjelder for denne type saker. Jeg har tillit til lokaldemokratiets vurderinger i slike saker. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå nærmere inn i denne saken.