Skriftlig spørsmål fra Rolf Reikvam (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:812 (2004-2005)
Innlevert: 26.05.2005
Sendt: 26.05.2005
Besvart: 02.06.2005 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Rolf Reikvam (SV)

Spørsmål

Rolf Reikvam (SV): I mange studier hvor praksis er en obligatorisk del av utdanningen, har ikke studentene forsikring dersom de blir påført skade i løpet av praksisperioden.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre studentenes rettssikkerhet, slik at studenter i praksis skal ha forsikringsrettigheter på lik linje med ordinære arbeidstakere?

Begrunnelse

I mange studier, blant annet sykepleie, barnevernpedagogikk og vernepleie, er praksis en obligatorisk del av utdanningen. Studentene er uplassert innenfor psykiatri, rusomsorg, kriminalomsorg og annet. Dersom studenter blir utsatt for skade under praksisperioden, er de ikke forsikret gjennom utdannings- eller praksisstedet. Det er rettighetene i trygdesystemet og eventuelle private forsikringer som gjelder i så tilfelle. Dersom det er opp til hver enkelt student å skaffe seg privat forsikring, utelukker det svært mange studenter som ikke har råd til å prioritere dette. Mangelen på forsikring er et usikkerhetsmoment og i verste fall et trygghetsproblem for studentene. Studenter i praksis bør ha krav på forsikring og den samme rettssikkerheten som vanlige arbeidstakere.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Det hevdes at disse studentene mangler forsikringsrettigheter sammenlignet med ordinære arbeidstakere. Representant Reikvam etterlyser tiltak for å sikre studentenes rettssikkerhet på dette området.
Studenter som er ute i praksis omfattes av bestemmelsene i lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65 og lov om skadeerstatning av 13. juni 1969 nr. 26. kap. 2. Studenter som er i praksis regnes som utgangspunkt som arbeidstakere, og har følgelig de samme forsikringsrettigheter som ordinære arbeidstakere. Samtlige universiteter og høyskoler har blitt informert om dette gjennom brev fra departementet ved flere anledninger.
Når det gjelder forsikring utover dette, er staten selvassurandør. Staten tegner derfor ikke egne forsikringer, men vil selv dekke erstatningskrav som følger av alminnelige erstatningsregler. Departementet har tidligere lagt til grunn at det er økonomisk forsvarlig at staten selv dekker det studenter og eventuelt etterlatte måtte ha krav på utover ytelser fra folketrygden.
Jeg vil også minne om at studenter som er i praksis også omfattes av arbeidsmiljøloven. Det følger av kongelig resolusjon 17. juni 1977 fastsatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 3 nr. 2 litra a. Dette innebærer at alt arbeid som utføres i løpet av studiet som ledd i den praktiske opplæringen, er vernet av arbeidsmiljøloven. For eksempel vil studenter som utfører forsøk ved laboratorier i studieøyemed omfattes når arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for liv og helse.
På bakgrunn av dette mener jeg studenter i dag er vernet av et regelsett som i tilstrekkelig grad ivaretar deres rettssikkerhet, også når de gjennomfører praksisperioder.