Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:821 (2004-2005)
Innlevert: 27.05.2005
Sendt: 27.05.2005
Besvart: 14.06.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hva kan statsråden bidra med for å sikre at alvorlig psykisk syke pasienter med anoreksi/spisevegring, raskt får den nødvendige spesialisthjelp på området, som de har krav på innenfor pasientrettighetsloven?

Begrunnelse

Gjentatte ganger har media satt fokus på manglende behandlingstilbud/kapasitet i det offentlige helsevesen. Det kan også ofte tyde på manglende vilje fra helseforetakene til å ta alvorlig psykisk syke pasienter med spisevegring/anoreksi på alvor. Det blir ofte pekt på at det offentlige helsevesen/psykiatrien mangler helhetssyn på pasienten med denne typen sykdomstilfelle.
Etter en personlig henvendelse fra fortvilte pårørende til en ung jente, tillater jeg meg nå å ta saken opp med helse- og omsorgsministeren. Etter familiens oppfatning, har ikke deres datter fått den helhetlige spesialisthjelpen hun med sin sykdom må ha for å bli frisk. Behandlingen har i hovedsak bestått av neddoping med tabletter og stadig nye diagnoser. Nye tabletter, inn- og utskriving av sykehus etter flere overdoser og stygg selvskading.
Capio Anorexi Center i Fredrikstad har i dag ubenyttet kapasitet, og fastlege sammen med psykologen søkte om plass, noe hun ble lovet etter et intervju med fagfolk på senteret. Hun var svært motivert og så frem til endelig å få en behandling som hun har tro på vil virke. Etter en tid kom det avslag på søknaden, fordi behandlingstilbudet ble for "kostbart", og fordi hun ikke var syk nok ble det sagt. Alternativet var fortsatt neddoping, mens hun skulle vente i 6 måneder på samtaleterapi i det offentlige psykiatritilbudet.
Avslaget førte til totalt kollaps, nye overdoser og 10 dagers tvangsinnleggelse i psykiatrisk avdeling i Lier der hun er i dag. Slik svingdørsbehandling vil jeg tro koster samfunnet langt mer enn det å gi et riktig behandlingstilbud langt tidligere i sykdomsfasen.
For en person med alvorlig spisevegring, er ikke neddoping med tabletter, og inn og ut av psykiatrisk behandling det rette. Her må det mer spesialisert helhetlig behandling til. Denne typen behandling er tilgjengelig både ved nevnte Capio Anorexi Center i Fredrikstad, og ved Modum Bad i Buskerud. Modum Bad i Buskerud har dessverre også lange ventelister, noe som viser at behovet for hjelp er stort.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Behandlings- og tjenestetilbud til mennesker med spiseforstyrrelser er en viktig del av Opptrappinsplanen for psykisk helse. En egen Strategiplan mot spiseforstyrrelser fra 2000 legger både vekt på forebygging, kompetanseheving og utbygging av behandlingstilbudet. Vesentlige deler planen er eller er i ferd med å bli gjennomført. Sosial- og helsedirektoratet reviderer nå strategiplanen i samarbeid med bl.a. berørte departementer, fagmiljøer og brukerorganisasjoner.

De fleste pasienter med spiseforstyrrelser vil ha behov for poliklinisk behandling, mens en liten del med alvorlig sykdom vil ha behov for sykehusinnleggelse. Alle ledd i behandlingsapparatet, fra fastlegen til spesialistene på sykehusene skal behandle spiseforstyrrelser. Det skal gis spesialistbehandling til mennesker med spiseforstyrrelser ved alle landets poliklinikker, både innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge.

De regionale helseforetakene skal sørge for at befolkningen i deres område får de spesialisthelsetjenester de trenger. Dette inkluderer også hvilke tilbud som skal etableres ved de enkelte sykehusene. Tilbudene skal utformes i tråd med de overordende politiske føringer, bl.a. i henhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det ble lagt til grunn at alle regionale helseforetak i løpet av 2004 skal ha bygget opp kliniske spesialenheter som kan tilby de alvorligst syke behandling.

Slike enheter er nå etablert i Helse Midt Norge, Helse Vest og Helse Øst og er under etablering i Helse Nord og Helse Sør. Det er etablert et nasjonalt klinisk nettverk med en representant fra hver helseregion som skal bidra til at foretak og behandlere kan innhente kunnskap og kompetanse, og sørge for en gjensidig utveksling av dette mellom regionene. Det er også etablert et eget utdanningsprogram, "Kropp og selvfølelse", som skal bidra til kompetanseheving og etablering av samarbeidsrutiner mellom de ulike nivåene i behandlingsapparatet.

Det er opp til de regionale helseforetakene hvorvidt de ønsker å inngå avtaler for kjøp av tjenester for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser, som f.eks. ved Capio Anorexi Center i Fredrikstad. Ingen av de regionale helseforetakene har hittil inngått avtale for kjøp av tjenester ved Capio Anorexi Center. Noen helseforetak har kjøpt tjenester for enkeltpasienter.

Modum Bad er en privat diakonal stiftelse som har utviklet modeller for behandling av spiseforstyrrelser. Oppholdsutgiftene dekkes av det offentlige med 90 pst. fra Rikstrygdeverket og 10 pst. fra fylkeskommunen. Modum bad tar ikke imot de aller dårligste pasientene med spiseforstyrrelser.

I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til en konkret sak. Som helse- og omsorgsminister har jeg ikke anledning til å gripe inn i enkeltsaker. Pasienten har anledning til å klage til Helsetilsynet i hjemfylket over manglende behandlingstilbud.

Fra 1. september 2004 trådte endringer i lov om pasientrettigheter i kraft. Dette betyr bl.a. at de pasientene som ut fra en individuell vurdering fra lege i sykehus, har rett til nødvendig helsehjelp også skal gis en frist for når de senest skal få behandling. Dette kan ha betydning for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Har de ikke fått behandling når denne fristen utløper, kan pasienten kontakte Rikstrygdeverket og kreve at Rikstrygdeverket skaffer et behandlingstilbud med en gang, enten ved et annet sykehus i Norge eller i utlandet.