Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:833 (2004-2005)
Innlevert: 31.05.2005
Sendt: 31.05.2005
Besvart: 08.06.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Det foreligger et forslag om utvidet vern av barskog i Begna i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal. Begrunnelsen for vern er at her er en svært sjelden lavart. Tidligere er store områder vernet her fra før, så denne lavarten skulle dermed være godt ivaretatt. Vernearbeidet drar ut i tid, og skogen er båndlagt. Dette er små gårdsskoger som grunneierne har hatt stor nytte av og de reagerer på verneforslaget og mangel på avklaring.
Vil statsråden få til en rask avklaring og eventuelt stoppe forslaget?

Begrunnelse

Grunneierne her har i mange år vært involvert i vernearbeid med de restriksjoner dette har medført for drifta. Det nå foreslåtte verna område var med på lokal høring i 2000 i forbindelse med utvidelsen av verneplanen for barskog for Øst-Norge, men blei ikke sendt på sentral høring. Nå kommer likevel forslaget tilbake. Grunneierne har forståelse for at noe skog må vernes, men mener at dette området i stor grad har bidratt med sitt fra før. Det verna området skulle være nok til å sikre det som måtte være av sjeldne planter. Dette er da heller ikke noe uberørt området. Begna er regulert og her har det vært drevet skogsdrift. De reagerer på at området båndlegges, at det nedlegges hogstforbud, at det ikke gis tillatelse til å hogge ut såpass som skigardstaur samtidig som både Staten og private grunneiere har store skogsarealer som er lite produktive og dermed mindre konfliktfylt å verne. Grunneierne reagerer altså både på det faglige grunnlaget for verneforslaget og på den uforholdsmessige store vernebyrden de må ta. Dessuten reagerer de på tiden prosessen tar og den usikkerheten som oppstår om bl.a. erstatning. Dette er kommuner med et lite næringsspekter og nedgang i folketal. Skogen er en viktig ressurs i næringssammenheng. Det svekkes ved mer vern.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Behovet for økt skogvern har de siste årene vært grundig drøftet i flere stortingsmeldinger, og rammene for skogvernarbeidet er lagt gjennom Stortingets behandling av disse meldingene.
Fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand foreligger følgende flertallsmerknad, jf. Innst. S. nr. 295 (2000-2001):

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, anser det som viktig de allerede registrerte verneverdige områdene i skog ikke utsettes for ytterligere inngrep gjennom ulike virkemidler før en evaluering av framtidig vernebehov og utarbeidelse av en strategi for ytterligere vern er gjennomført."

På denne bakgrunn bestemte Landbruksdepartementet i brev av 25. juli 2001 å innføre meldeplikt fra 25. juli 2001 til 1. august 2003 etter skogbruksloven § 19 for områdene som var på bruttolistene for verneplan barskog Midt-Norge og Øst-Norge.
Denne meldeplikten omfattet blant annet området Begna i Oppland, som representanten Rudihagen tar opp i sitt spørsmål.
I april 2002 sluttførte Norsk institutt for naturforskning og SKOGFORSK en faglig evaluering av skogvernet i Norge (NINA fagrapport 54), utført på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. I rapporten fra evalueringen anbefales å øke verneomfanget til minst 4,6 pst. av det produktive skogarealet i landet. Evalueringen peker også på hvilke skogtyper som særlig bør prioriteres for vern.
I St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble det lagt fram forslag til en strategi for det videre arbeidet for å øke skogvernet, med flere konkrete tiltak. Blant tiltakene i meldingen var å iverksette en faglig gjennomgang for å klarlegge hvilke tidligere registrerte verneverdige områder som fortsatt har intakte verneverdier som tilsier at vern bør vurderes. Ved behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) i november 2003 var det bred støtte i Stortinget for satsingen på økt skogvern.
Meldeplikten etter skogbrukslovens § 19 for området Begna og en rekke andre skogområder opphørte 1.8.2003. I brev til Direktoratet for naturforvaltning av 15. august 2003 ba Miljøverndepartementet om at meldepliktsområdene ble gjennomgått og vurdert med tanke på om de fremdeles var aktuelle for vern etter naturvernloven.
Verneforslag for aktuelle områder, deriblant utvidelse av Begna naturreservat, ble 22. januar 2004 sendt på sentral høring av Direktoratet for naturforvaltning.
Det aktuelle verneområdet Begna er et relativt lavereliggende naturskogområde med stor variasjon i naturmiljøer, skogtyper og vegetasjonstyper. Særlig verneverdi har de spesielle naturtypene som utgjør leveområder for en rekke truete og sjeldne arter.
Forslaget om utvidelse av Begna naturreservat er således en vernesak som har vært gjennom en meget grundig saksbehandling, som en direkte oppfølging av Stortingets signaler om å sikre allerede registrerte verneverdige områder i skog. Det er godt dokumentert at det aktuelle utvidelsesområdet har viktige verneverdier.
Jeg deler fullt ut representanten Rudihagens oppfatning om at denne vernesaken bør avklares raskt. Når det gjelder sluttføringen av vernesaken for de såkalte meldepliktsområdene, har vi informert Stortinget om planlagt framdrift i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Her framgår det (jf. side 40 i proposisjonen for Miljøverndepartementet) at Regjeringen i 2005 vil prioritere vernevedtak for 16 meldepliktområder. Utvidelse av Begna naturreservat er et av disse 16 områdene, og endelig avklaring av verneforslaget vil foreligge om kort tid.
Jeg deler også oppfatningen om at offentlig eide skogområder bør brukes aktivt i skogvernet. Vi har tidligere igangsatt omfattende skogverneprosesser på Statskog SFs grunn, hvor vern av betydelige arealer er planlagt tidlig høsten 2005. Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med landbruks- og matministeren. Jeg har også nylig i samråd med kultur- og kirkeministeren satt i gang en tilsvarende grundig kartlegging av verneverdier i prestegårdsskogene, som eies av Opplysningsvesenets fond, med sikte på vern av aktuelle skogområder.