Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:836 (2004-2005)
Innlevert: 31.05.2005
Sendt: 01.06.2005
Besvart: 10.06.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Hva er begrunnelsen for at norske myndigheter ikke på tilsvarende måte krever nullutslipp fra topphullsboring i sårbare områder som Barentshavet?

Begrunnelse

I St.meld. nr. 21 (2004-2005) heter det at nullutslippsmålet skal gjelde for alle operasjoner offshore, både bore og brønnoperasjoner. Dette ble også understreket av olje- og energiministeren i spørretimen 27. april i år. Det har likevel vært akseptert unntak for utslipp fra topphullsboring, til tross for at det er teknisk mulig å fjerne slike utslipp.
Norges forskningsråd presenterte i januar i år resultatet av et testprosjekt i Nordsjøen i regi av Demo 2000. Prosjektet ble gjennomført på "Eirik Raude", og rapporten fastslår at det finnes kvalifisert teknologi tilgjengelig for kommersiell bruk. Denne teknologien, som samler opp slam og kaks fra topphullsboring er allerede tatt i bruk av British Petroleum på Azerifeltet i det kaspiske hav, og benyttet ved to testbrønner og ni produksjonsbrønner. Her resirkuleres borevæsken ved hjelp av en pumpe på havbunnen og borekaks skilles ut ombord på plattformen. Russiske myndigheter krever nullutslipp på Sakhalin-feltet, også fra topphullsboring.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Kravet om nullutslipp i Barentshavet har sin bakgrunn i utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) og Regjeringens beslutning om helårig petroleumsvirksomhet i nordområdene 15. desember 2003. Regjeringens beslutning ble lagt frem for Stortinget i St.meld. nr. 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten (oljemeldingen). I meldingen er kravet om nullutslipp grundig omtalt, både med detaljert forklaring av hva nullutslipp innebærer og bakgrunnen for de krav som er satt.
I oljemeldingen står det følgende om kravet om nullutslipp i Barentshavet: "For helårig petroleumsvirksomhet i området har Regjeringen satt som en forutsetning at det ikke skal være utslipp til sjø av produsert vann, borekaks eller boreslam ved normal drift. Med normal drift menes all planlagt virksomhet, inkludert letevirksomhet; "alt unntatt utilsiktede utslipp". Denne forutsetningen kommer som et tillegg til den generelle nullutslippsmålsettingen for hele kontinentalsokkelen; null utslipp til sjø av mulig miljøfarlige stoffer (jamfør St.meld. nr. 58 (1996-97) og presiseringer i St.meld. nr. 12 (2001-2002))."
Om utslipp fra topphullet står det følgende i meldingen: "Borekaks og boreslam fra boring av topphullet vil normalt kunne slippes ut. Forutsetningen er at utslippet ikke inneholder komponenter med uakseptable miljøegenskaper, dvs. miljøfarlige stoffer eller andre stoffer som kan skade miljøet. Dette gjelder kun i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Som grunnlag for slike vurderinger skal det foreligge grundige kartlegginger av sårbare miljøkomponenter (gytefelt, korallrev og annen sårbar bunnfauna). Slike utslipp vil være gjenstand for søknad og tillatelse fra konsesjonsmyndighetene." Om begrunnelsen for dette kravet står det at "Et slikt utslipp forventes kun å gi kortvarige og lokale effekter i form av fysisk tilslamming av havbunnen. Konsekvensene vil være små".
Borekaks er knust stein og utgjør en liten påvirkning på miljøet. Ved boring av topphull blir det som regel kun benyttet kjemikalier i grønn kategori (vesentlig leire, salt og stivelse), dvs. kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på miljøet. Som det fremgår av sitatene over er det gitt adgang til å kreve nullutslipp fra topphullet hvis det skal bores på et sted hvor det er fare for skade på sårbare miljøkomponenter som gytefelt, korallrev eller annen sårbar bunnfauna. I områder hvor det ikke er nærliggende sårbare miljøressurser som kan påvirkes, oppfatter jeg ikke spørsmålet om utslipp av borekaks fra topphullseksjonen som et viktig miljøspørsmål. Da blir det heller et spørsmål om kostnader og hvilke krav vi skal stille til industrien.
Et av hovedtemaene i oljemeldingen var kostnadsutfordringen på norsk sokkel. I Innst. S. nr. 249 (2003-2004) står det at "Komiteen peker på at myndighetene har et ansvar for at reguleringen av virksomheten er kostnadseffektiv. Det er viktig å opprettholde våre strenge krav til ytre miljø og helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS). Samtidig er det blitt enda viktigere å påse at de høye kravene blir oppfylt på en kostnadseffektiv måte, dvs. at vi får mest mulig igjen for de ressursene som settes inn i tiltak knyttet til HMS og ytre miljø".
Det er nettopp i et slikt lys ytterligere krav til nullutslipp fra topphull bør vurderes. På bakgrunn av kostnadene og de sikkerhetsmessige aspektene forbundet med nullutslipp fra topphullet, var regjeringens konklusjon at et generelt krav om nullutslipp fra topphull vil gi lite miljø for pengene.
Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg ikke kjenner til at det er satt krav om nullutslipp fra topphull på Sakhalinfeltet, slik som representanten Klungland skriver i sitt spørsmål. Informasjon jeg er blitt gjort kjent med om dette feltet sier at det skal være nullutslipp av oljebasert boreslam fra feltet og at de skal minimere utslippene av vannbasert boreslam. Dette er tilsvarende vilkår som gjelder generelt på norsk sokkel. I Barentshavet er det, som jeg har redegjort for, satt strengere krav ved at all borekaks- og slam må tas til land eller deponeres, altså med unntak av topphullet.