Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:839 (2004-2005)
Innlevert: 01.06.2005
Sendt: 02.06.2005
Besvart: 15.06.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Innebærer dette at det også finnes tilstrekkelige midler til tilskudd til konkrete tiltak i boliger med for høye radonkonsentrasjonen og som huseierne kan søke på eller må huseierne selv bekoste utbedringstiltakene, og hvis det ikke finnes midler å søke på, vil Regjeringen vurdere å foreslo bevilgninger til dette?

Begrunnelse

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 10 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon, av 19. mai vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2005, som er forelagt Helse- og omsorgsdepartementet. (Finansdepartementets saksnummer: 05/2064).
I svaret vises det til at det er anslått at om lag 175 000 boliger har en radonkonsentrasjon over det nivå hvor det bør iverksettes tiltak. Det er så langt utført utbedring i nær 2 500 boliger. I 2003 var det imidlertid 239 saker om støtte til radonforebyggende tiltak som ble avslått.
Svaret avsluttes med følgende:

"Statens strålevern vil prioritere arbeidet med å rdusere befolkningens eksponering for radon. I eksisterende boliger vil det bli lagt vekt på å identifisere utsatte områder og spesiell oppfølging i tilfeller av svært høye konsentrasjoner som medfører betydelig helserisiko. Strålevernet vil her stimulere til gjennomføring av målinger og mottiltak. Dette kan gjøres innenfor eksisterende rammer."

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Som oppfølging av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om nasjonal kreftplan mv ble det etablert en ordning i perioden 1999-2003 med statlig tilskudd til gjennomføring av tiltak mot radon i helårsboliger. Tilskuddsordningen ble administrert av Husbanken. Den siste tilskuddsbevilgningen ble gitt i statsbudsjettet for 2003, med en tilleggsbevilgning i omgrupperingsproposisjonen for samme år på 3 mill. kr. Nasjonal Kreftplan ble avsluttet i 2003, og det ble ikke foreslått noen videreføring av tilskuddsordningen i budsjettforslaget for 2004. Det er derfor per i dag ikke offentlige tilskuddsmidler til utbedringstiltak, og slike kostnader må dekkes av den enkelte boliginnehaver. Regjeringen har foreløpig ikke vurdert å innføre en ny tilskuddsordning på dette området.

Statens strålevern og Husbanken er nå i gang med å evaluere de tiltak som ble gjennomført under Nasjonal kreftplan 1999-2003. Den foreløpige analysen viser at tiltakene har hatt god effekt i de boligene hvor tiltak er gjennomført.

Det er spesielt viktig at det gjennomføres tiltak i de boligene som har de høyeste radonnivåene, og hovedinnsatsen retter seg derfor mot denne gruppen av boliger. Statens strålevern arbeider innenfor eksisterende rammer med målrettede informasjonsopplegg/kampanjer mot de som har fått påvist høye radonkonsentrasjoner for å stimulere til at de på eget initiativ gjennomfører utbedringstiltak. Informasjonen retter seg også mot de som bor i utsatte områder, men som frem til nå ikke har foretatt radonmåling. Det er i den sammenheng gjennomført "radondager" med informasjon og direkte rådgivning fra eksperter i ett av de områdene av landet hvor det frem til nå er funnet høyest radonkonsentrasjoner.

Regjeringen har lagt vekt på at man forebygger radon i nye boliger. Radonnivåene i nye boliger skal ikke overstige anbefalt øvre grense på 200 Bq/m3. Det er en målsetting at fremtidens boligmasse skal ha et radonnivå som er betydelig lavere enn gjennomsnittet i dagens boliger.

Det faglige arbeidet med radonproblematikken har fortsatt høy prioritet. Det er etablert samarbeid mellom Statens strålevern, Statens bygningstekniske etat og byggebransjen for å sikre at forebyggende tiltak gjennomføres ved nybygg, og at de tiltak som gjennomføres er så kostnadseffektive som mulig. Ulike alternativer og strategier for forebyggende tiltak, både knyttet til bygningsteknikk og kommunenes arbeid med areal- og reguleringsplaner, skal utredes ved hjelp av kostnad-nytte vurderinger. Det vil i den sammenheng være viktig med oppbygging av kompetanse om tekniske tiltak i byggebransjen, samt informasjon om tiltak og måling.

Alle landets kommuner bør ha skaffet seg oversikt over problemomfang og identifisere eventuelle områder som er spesielt utsatt. Statens strålevern vil kunne bistå med råd og veiledning til kommunene i dette arbeidet.