Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:864 (2004-2005)
Innlevert: 09.06.2005
Sendt: 09.06.2005
Besvart: 17.06.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Statsråden har ved flere anledninger skapt frykt med tanke på økning i havnivået. Det har blitt vist til at polområdene kan smelte, og påstandene er begrunnet med blant annet ved ACIA-rapporten, hvor CICERO er involvert. Andre forskere mener at man ikke kan påvise entydig at polområdene smelter, blant annet ved at oppvarming i en pol har vært avveid med nedkjøling på den motsatte pol.
Når kan man forvente at den økte norske satsingen i Antarktis bringer kunnskap om eventuelle temperaturendringer?

Begrunnelse

Miljøvernministeren har flere ganger fremkalt skremmende bilder av konsekvensene av klimaendringer i polområdene, og har i tillegg skapt inntrykket at klimaendringene trolig vil skje raskere enn man tidligere fryktet:

- I Aftenposten 26. november 2004 skriver miljøvernministeren og utenriksministeren om klimaendringer, og nevner blant annet følgende:

"I sin ytterste konsekvens kan sjøisen i Arktis forsvinne helt i sommerhalvåret innen utgangen av dette århundret."

- I magasinet Åpent Rom nr. 3/2004 sier miljøvernministeren følgende:

"Polarområdene har stor innvirkning på jordas klima. For eksempel har vintertemperaturen i deler av Arktis økt med tre-fire grader i løpet av de siste 50 år, og hvis det får fortsette i dette tempoet, har vi isfrie nordområder om en mannsalder, sier Hareide, og henviser til Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som ble offentliggjort 8. november."

- I Pressemelding, datert 10. februar 2005, sier miljøvernministeren:

"Isen i Antarktis er den største jokeren i prognosene om fremtidens havnivå. Dette var et viktig tema på en stor forskningskonferanse i Exeter i Storbritannia i forrige uke. Forskerne diskuterte blant annet mulighetene for at deler av det enorme isdekket i Antarktis kan komme til å bevege seg ut i sjøen. Dette vil kunne øke havnivået med inntil fem meter."

Samtidig er det flere anerkjente forskere som ikke deler skråsikkerheten man ser fra for eksempel CICERO. I "Polar amplification of global warming" av Igor V. Polyakov, Genrikh V. Alekseev, Roman V. Bekryaev, Uma Bhatt, Roger L. Colony, Mark A. Johnson, Valerii P. Karklin, Alexander P. Makshtas, David Walsh, and Alexander V. Yulin kan man lese følgende:

"In summary, if we accept that long-term SAT trends are a reasonable measure of climate change, then we conclude that the data do not support the hypothesized polar amplification of global warming."

Vi kan også lese i the Register at Duncan Wingham, Professor of Climate Physics ved University College London, "has done a new analysis from data from the European Space Agency's ERS-1 Satellite:
"This broader picture shows evidence of growth and decay from place to place, a picture more in line with natural variations in snowfall and ocean
Circulation.""(http://www.theregister.co.uk/2005/02/24/ice_shelf_collapse/)

Det samme omtales i Die Welt 6. mars 2005:

"In total, however, the ice masses of the continent, which hold about 70 per cent of the world's fresh water resources, seem to be growing. This conclusion was reported at the Earth Observation summit in Brussels in the middle of February by Antarctic researcher Duncan Wingham (University College London). Wingham presented new satellite data which show that the Antarctic ice cover is getting thicker. "To claim that the ice sheets are melting is rather daring," Wingham said in an interview with Die Welt.

(http://ff.org/centers/csspp/library/co2weekly/2005-04-28/antartic.htm)

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Klimaproblemet er en av de største globale miljøutfordringene vi står overfor i dette århundret. Det finnes ulike syn blant forskere om hva årsakene til de klimaendringene vi nå registrerer er og hvor stor andel av dagens klimaendringer som er menneskeskapte. Allikevel er det viktig å klart presisere at majoriteten av verdens klimaforskere mener at det meste av den oppvarmingen vi har opplevd de siste ca. 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Dette er også hovedkonklusjonen i FNs klimapanels siste hovedrapport som ble formelt godkjent av myndigheter verden over i 2001, inkludert Norge.
Globale klimamodeller som fremskriver klimaet viser at den globale oppvarmingen sannsynligvis kommer til å akselerere i dette århundret med økende utslipp av klimagasser. Konsekvensene av en global oppvarming vil være mange og komplekse. Reduksjonen av havis i Arktis de siste 35 år er målt med god nøyaktighet ved hjelp av satellittbilder. Denne tilbaketrekningen er ikke bestridt i forskerkretser. Når det gjelder endringer av ismasser som ligger på land og dermed påvirker det globale havnivået, er bildet mer nyansert. Verdens små isbreer går tilbake. Dette gjelder sannsynligvis også isen på Grønland. FNs klimapanel konkluderer i ovennevnte hovedrapport med at den samlede effekten fra isbreer trolig vil bli en økning av det globale havnivået på ca. 0,5 meter mot slutten av dette århundret.
Opptrapping av norsk forskningsaktivitet i Antarktis er et viktig bidrag til den internasjonale innsatsen for å bedre kunnskapen om årsakene til og konsekvensene av klimaendringer. Ved den norske Troll-stasjonen i Dronning Maud Land, som tidligere i år ble åpnet som helårsstasjon, vil det bli igangsatt langsiktige måle- og overvåkingsprogrammer og foretatt timesvise værobservasjoner. Temperaturmålinger fra Troll vil inngå som en viktig måleserie for å overvåke temperaturutviklingen i Antarktis. Dette er verdifull informasjon til bruk i internasjonal klimaforskning og i vurderingen av klimaendringene som skjer. Det er imidlertid behov for lange tidsserier, vanligvis mange år, for å kunne gi nøyaktige estimat av klima- og temperaturendringer.
Ved oppstart av et slikt måleprogram er det således vanskelig å gi noe eksakt svar på Korsbergs spørsmål om når man kan forvente at denne aktiviteten bringer kunnskap om eventuelle temperaturendringer.