Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:868 (2004-2005)
Innlevert: 09.06.2005
Sendt: 10.06.2005
Besvart: 20.06.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Olje- og energidepartementet hemmeligholder miljøvurderinger av oljeboring i Barentshavet, slik at offentligheten ikke får vite miljøkonsekvensene av å åpne nye blokker. Miljøinformasjonsloven sier at miljøinformasjon alltid skal utleveres hvis det er informasjon om helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet, eller informasjon om forholdsregler for å hindre eller redusere skader på helse og miljø.
Vil miljøvurderingene offentliggjøres, og hvis ikke med hvilken hjemmel i miljøinformasjonsloven?


Begrunnelse

NRK melder 3. juni 2005 at "Statens forurensningstilsyn har vurdert miljøkonsekvensene før myndighetene deler ut leteområder i Barentshavet til oljeselskapene, men tilsynet sier de har fått munnkurv av Regjeringen". Bakgrunnen er at Olje- og energidepartementet nekter å offentliggjøre miljøvurderinger fra fagmyndigheter som Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning. Hemmeligholdet skjer i forbindelse med utlysingen av den 19. konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel. Fraværet av åpenhet betyr i praksis at den norske offentligheten ikke får innsyn i de vurderinger som SFT har gjort rundt miljøkonsekvensene av å åpne blokker i Barentshavet og Norskehavet for oljeboring. Regjeringen begrunner hemmeligholdet med at SFT-vurderingene er "interne arbeidsnotater". Dette er problematisk i forhold til at Stortinget i 1998 vedtok at meroffentlighetsprinsippet skal praktiseres med tyngde, ikke minst i saker av stor offentlig interesse. Åpningen av Barentshavet er åpenbart av stor offentlig interesse. Bondevik I-regjeringen sendte i etterkant av stortingsbehandlingen i 1998 ut rundskriv til forvaltningen med instruks om å innskrenke bruken av unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven. Ved den 17. konsesjonsrunden ble utlyst høsten 2001, var miljøvurderingen fra Statens forurensningstilsyn offentlig. I Bergens Tidende 3. juni påstår informasjonssjef Sissel Edvardsen i Olje- og energidepartementet at det da ble "begått en feil". I mellomtiden har Stortinget vedtatt den nye miljøinformasjonsloven som gjelder fra 1. januar 2004. Den har som formål: "å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet". Den sier videre at "Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ" og det er svært strenge krav til å gi unntak fra dette: "Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven." Det er vanskelig å si at begrunnelsen "internt arbeidsnotat" er reel eller saklig. Uansett er det ikke nok å vise til et reelt og saklig behov for hemmelighold. Loven sier nemlig at hvis det foreligger reelt og saklig behov "skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres". Loven går videre og sier at "dersom deler av den etterspurte informasjonen kan nektes utlevert, skal den øvrige informasjonen gis ut, når ikke denne gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet". Til slutt er det faktisk i § 12 slik Miljøinformasjon alltid skal utleveres hvis det er informasjon om helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet, eller informasjon om forholdsregler for å hindre eller redusere skader på helse og miljø. Samfunnsdebatten om oljeaktivitet i Barentshavet omhandler nettopp disse temaene og vurderingen av miljøkonsekvensene av oljeaktivitet bør derfor offentliggjøres med hjemmel i miljøinformasjonsloven.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Dokumentene representanten viser til er utarbeidet av Miljøverndepartementets fagetater på særskilt anmodning fra Miljøverndepartementet i forbindelse med forberedelsen av Regjeringens beslutning om utlysing av konsesjoner for petroleumsaktivitet på blokker på norsk sokkel i 19. konsesjonsrunde. De inneholder en gjennomgang av miljøtilstanden i de aktuelle områdene og tilrådninger til Miljøverndepartementet i den videre behandlingen av saken. Det er Miljøverndepartementet som tar stilling til innsynbegjæringene når det gjelder disse dokumentene, ikke Olje- og energidepartementet slik det forutsettes i spørsmålet.

Jeg er enig med representanten Langeland i at dokumenter som inneholder informasjon om miljøforhold som den klare hovedregel bør være offentlige. Dette er et viktig grunnprinsipp som også er fastslått i miljøinformasjonsloven som trådte i kraft den 1. januar 2004. Samtidig må offentlighet ikke gå utilbørlig ut over Regjeringens muligheter til å innhente fortrolige råd fra underliggende etater som ledd i intern saksforberedelse.

Etter miljøinformasjonsloven kan dokumenter unntas offentlighet med henvisning til unntak i offentlighetsloven. Dette gjelder blant annet dokumenter som er utarbeidet av et underordnet organ for et organs interne saksforberedelse. Vilkåret for å gjøre unntak er etter ikrafttredelsen av miljøinformasjonsloven den 1. januar 2004 at det er et "reelt og saklig behov" for å unnta informasjonen fra offentligheten. Ved denne vurderingen skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. I de tilfeller hvor de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst skal informasjonen utleveres. Dersom deler av informasjonen kan nektes utlevert skal den øvrige informasjonen gis ut. Miljøinformasjonsloven går her lenger enn det som gjaldt før 1. januar 2004 etter offentlighetsloven og som var situasjonen i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og Sivilombudsmannens uttalelse av 12. mai 2004.

Jeg er enig i at tildeling av nye tillatelser til utvinning av petroleum på norsk sokkel er av interesse når det gjelder samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser. Formålet med miljøinformasjonsloven er å fremme åpenhet i beslutningsprosesser og styrking av informasjons- og ytringsfriheten i saker som angår miljøet som fellesgode. Det er samtidig tungtveiende grunner til at enkelte deler av denne typen dokumenter bør unntas offentlighet av hensyn til Regjeringens interne avgjørelsesprosesser.

Jeg har derfor besluttet at de deler av dokumentene som kun beskriver og vurderer miljøtilstanden offentliggjøres under henvisning til miljøinformasjonsloven selv om de er interne arbeidsdokumenter. Øvrige deler av dokumentene er imidlertid unntatt under henvisning til miljøinformasjonsloven § 11, jf. offentlighetsloven § 5 andre ledd bokstav a. Denne delen av informasjonen faller heller ikke inn under den typen informasjon som alltid skal utleveres etter miljøinformasjonsloven § 12 (informasjon om alvorlige miljøskader, ulovlige forhold etc.).

Jeg viser for øvrig til at Regjeringen den 10. juni 2005 la frem Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. I lovforslaget går Regjeringen inn for å styrke offentligheten for interne arbeidsdokumenter som er innhentet av underordnet organ. Dokumenter kan likevel etter Regjeringens forslag, på samme måte som etter miljøinformasjonsloven i dag, unntas offentlighet dersom det er nødvendig av hensyn til "forsvarlige interne avgjørelsesprosesser".

Jeg ser det som ønskelig at miljøinformasjon i fremtidige konsesjonsrunder blir gjort offentlig på en bedre måte enn det som har vært mulig denne gang. Hvordan det best kan tilrettelegges for dette vil derfor bli vurdert nærmere. For å bidra til at informasjonen som nå offentliggjøres ikke virker misvisende for mottakere, vil det ved offentliggjøringen bli opplyst at informasjonen ikke er fullstendig eller dekkende for hele det beslutningsgrunnlag Regjeringen har hatt i saken.