Begrunnelse

NRK melder 3. juni 2005 at "Statens forurensningstilsyn har vurdert miljøkonsekvensene før myndighetene deler ut leteområder i Barentshavet til oljeselskapene, men tilsynet sier de har fått munnkurv av Regjeringen". Bakgrunnen er at Olje- og energidepartementet nekter å offentliggjøre miljøvurderinger fra fagmyndigheter som Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning. Hemmeligholdet skjer i forbindelse med utlysingen av den 19. konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel. Fraværet av åpenhet betyr i praksis at den norske offentligheten ikke får innsyn i de vurderinger som SFT har gjort rundt miljøkonsekvensene av å åpne blokker i Barentshavet og Norskehavet for oljeboring. Regjeringen begrunner hemmeligholdet med at SFT-vurderingene er "interne arbeidsnotater". Dette er problematisk i forhold til at Stortinget i 1998 vedtok at meroffentlighetsprinsippet skal praktiseres med tyngde, ikke minst i saker av stor offentlig interesse. Åpningen av Barentshavet er åpenbart av stor offentlig interesse. Bondevik I-regjeringen sendte i etterkant av stortingsbehandlingen i 1998 ut rundskriv til forvaltningen med instruks om å innskrenke bruken av unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven. Ved den 17. konsesjonsrunden ble utlyst høsten 2001, var miljøvurderingen fra Statens forurensningstilsyn offentlig. I Bergens Tidende 3. juni påstår informasjonssjef Sissel Edvardsen i Olje- og energidepartementet at det da ble "begått en feil". I mellomtiden har Stortinget vedtatt den nye miljøinformasjonsloven som gjelder fra 1. januar 2004. Den har som formål: "å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet". Den sier videre at "Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ" og det er svært strenge krav til å gi unntak fra dette: "Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven." Det er vanskelig å si at begrunnelsen "internt arbeidsnotat" er reel eller saklig. Uansett er det ikke nok å vise til et reelt og saklig behov for hemmelighold. Loven sier nemlig at hvis det foreligger reelt og saklig behov "skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres". Loven går videre og sier at "dersom deler av den etterspurte informasjonen kan nektes utlevert, skal den øvrige informasjonen gis ut, når ikke denne gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet". Til slutt er det faktisk i § 12 slik Miljøinformasjon alltid skal utleveres hvis det er informasjon om helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet, eller informasjon om forholdsregler for å hindre eller redusere skader på helse og miljø. Samfunnsdebatten om oljeaktivitet i Barentshavet omhandler nettopp disse temaene og vurderingen av miljøkonsekvensene av oljeaktivitet bør derfor offentliggjøres med hjemmel i miljøinformasjonsloven.