Skriftlig spørsmål fra Rune J. Skjælaaen (Sp) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:871 (2004-2005)
Innlevert: 10.06.2005
Sendt: 10.06.2005
Besvart: 17.06.2005 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Rune J. Skjælaaen (Sp)

Spørsmål

Rune J. Skjælaaen (Sp): Nye forskrifter for størrelse på graver skaper reaksjoner hos fellesråd som planlegger nye gravfelt.
Vil statsråden vurdere forskriftene på nytt?

Begrunnelse

Nye forskrifter for størrelse på graver skaper reaksjoner. En økning fra 120x240 cm til 150x300 cm innebærer at større arealer må nyttes for å oppfylle lovens krav om antall graver, og kostnadene ved anleggelse av nye gravfelt blir betydelig høyere. Videre blir arealet som skal stelles større og driftsutgiftene øker.
Jeg forstår at noe av bakgrunnen for de nye forskriftene er at en lettere skal kunne åpne nye graver og stelle rundt gravene maskinelt.
Med en litt mindre økning, fra 120x240 cm til 130x260 cm kan kostnaden kuttes med omkring en tredjepart og samtidig vil en kunne drive kirkegården på en effektiv måte ifølge blant annet kirkevergen i Radøy.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Den tidligere minstestørrelsen på graver som var på 1,2x2,4 meter, ble fastsatt i 1897. Siden den tid har gjennomsnittshøyden i befolkningen økt. Dette medfører også at størrelsen på kistene øker (gjennomsnittshøyden på rekrutter har økt med ca. 10 cm på disse vel hundre årene). Dermed øker også behovet for mer plass pr. grav.

Jeg kan opplyse om at dagens gravstørrelse på 1,5x3,0 meter ble tatt i bruk svært mange steder lenge før 1997. Departementets kirkegårdskonsulent opplyser at denne størrelsen har vært i vanlig bruk på mange kirkegårder helt siden tidlig på 1970-tallet. I forbindelse med høringen før vedtagelsen av gravferdsforskriften 10. januar 1997, var 65 av 67 høringsinstanser enten uttrykkelig positive til endringen eller hadde ikke noen kommentar til denne, og kun to av de 67 som uttalte seg, var negative til økningen i størrelse på kistegraver. Etter vedtagelsen for åtte år siden har departementet fått svært få reaksjoner på forskriftens krav utover saken fra Radøy som representanten henviser til.

Videre er kravene til sikring i forbindelse med graving av kistegraver blitt strengere siden 1897. Arbeidstilsynet har 18. november 1985 fastsatt regler om sikring av grøfter som også vil omfatte svært mange kistegraver. Sikringen skjer ved at det settes ned vegger inne i graven som holder masse på plass. Dette forutsetter at gravstørrelsen tar hensyn til den plassen sikringsutstyret krever.

Det har de siste årene skjedd noen tragiske ulykker der barn har lekt på kirkegårder og fått gravminner over seg. Ut fra sikkerheten til besøkende på kirkegårdene er det derfor i mange tilfeller ønskelig at gravminnet plasseres på fast bakke og ikke på ustabile gjennomgravede masser som setter seg og kan gjøre gravminnet ustabilt. Ved en gravstørrelse i samsvar med forskriftens krav er dette mulig å gjennomføre.

Jeg vil også nevne at flere landskapsarkitekter framhever at gravfeltene gjennomgående får et bedre estetisk utseende ved bruk av gravstørrelse 1,5x3,0 enn når gravene er mindre. Fra kirkegårdshold rapporteres det også at man kan få et mer rasjonelt vedlikehold av kirkegården dersom gravene er større enn det som framgikk av kravene i 1897 loven.

Det er således min oppfatning at kravene til størrelse på graver i gravferdsforskriften av 10. januar 1997 er godt faglig begrunnet. Departementet har i tillegg fått svært få reaksjoner på disse kravene i løpet av de åtte årene som er gått siden vedtagelsen av forskriften. Jeg finner på bakgrunn av dette ikke grunn til å foreslå endringer i gravferdsforskriften § 13 første ledd.