Skriftlig spørsmål fra Signe Øye (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:878 (2004-2005)
Innlevert: 13.06.2005
Sendt: 13.06.2005
Besvart: 20.06.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Signe Øye (A)

Spørsmål

Signe Øye (A): På hvilken måte vil kommunalministeren fase ut obligasjonsleilighetskontraktene, og hvordan vil hun sikre at enkeltpersoner ikke blir økonomisk skadelidende?

Begrunnelse

I Innst. S. nr. 229 (2003-2004) ba en samlet kommunalkomité om at Regjeringen legger fram en sak der dagens system med obligasjonsleiligheter vurderes avviklet.
Opprettelse av obligasjonsleiligheter ble forbudt etter endringer i husleieloven i 1999. Det er fortsatt en del mennesker som er bundet i slike kontrakter. Flere av disse er i en svært vanskelig og fastlåst situasjon. De har selv betalt langt utover obligasjonens pålydende for kontrakten. Obligasjonsleiligheter er tilnærmet umulig å omsette i dagens boligmarked, og ved heving av obligasjonsleiekontrakten er det kun obligasjonens pålydende som vil bli utbetalt.
Endringene i husleieloven som slår fast at det skal betale "gjengs" leie, har for mange beboere i obligasjonsleiligheter ført til kraftige husleieøkninger.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Spørsmålet knytter seg til bruk av såkalte obligasjonsboliger. Kjennetegnet ved slike avtaler er at leiekontrakten er betinget av at leieren yter et lån til utleieren. Ved innføring av den nye husleieloven 1. januar 2000, ble det nedlagt forbud mot å inngå nye obligasjonsleiekontrakter, men det består fortsatt en del slike kontrakter fra tiden før lovens iverksettelse. Hovedproblemet med slike kontrakter er at utleieren vanligvis kan innfri lånet til obligasjonens pålydende, og at dette kan påføre leieren tap dersom leiekontrakter er overført fra en tidligere leier uten hensyntagen til dette forhold ved fastsettelse av overdragelsesummen. Ved innfrielse vil leieren også miste en del særrettigheter som følger av loven.
Ved aktivt å fase ut slike kontrakter vil man kunne aktivere nevnte tap for leieren og samtidig frata ham særrettighetene. Etter mitt skjønn er det ingen grunn til at staten skal dekke slike tap. Av to onder vil innehaverne være best tjent med at ordningen fortsetter, og at ordningen avvikles av seg selv over tid når lånet blir innfridd. Det er som kjent ikke anledning til å inngå nye kontrakter om obligasjonsboliger, jf. husleieloven § 3-7.
Statens bidrag til å forebygge tap for flere involverte bør være utadrettet informasjon om farene ved å overta slike leiekontrakter. Slik informasjon vil bli innlemmet i planlagte informasjonstiltak om husleieloven høsten 2005.