Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:942 (2004-2005)
Innlevert: 27.06.2005
Sendt: 27.06.2005
Besvart: 01.07.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mener finansministeren det er riktig at tjenester levert av selvstendige næringsdrivende, eksempelvis sjåfører i drosjenæringen, anses for å være et ansettelsesforhold, hvilken hjemmel har eventuelt ligningsmyndighetene til å foreta en slik vurdering, og hva vil finansministeren foreta seg for å sørge for en ensartet praksis?


Begrunnelse

Drosjenæringen og andre næringer benytter tjenester fra andre selvstendige næringsdrivende. For drosjenæringen er særlig innleie av sjåfører aktuelt. Imidlertid fører ligningsmyndighetene en ulik praksis på området, hvor enkelte kontorer anser slike innleide tjenester som et ansettelsesforhold. Begrunnelsen er at ligningsmyndighetene ikke anser de innleide sjåførene for å drive for egen regning og risiko. Samtidig mener ligningsmyndighetene at uleie av løyve også er å anse som et ansettelsesforhold.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: I skatteloven § 5-1 angis hovedregelen om hva som regnes som skattpliktig inntekt. Bestemmelsens første ledd lyder: "Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet med arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente." Spørsmålet om den "fordel" som tilkommer skattyteren er å anse som arbeidsinntekt (se skatteloven § 5-10 flg.) eller som virksomhetsinntekt (se skatteloven § 5-30), har betydning for en rekke bestemmelser i skatteloven. Eksempelvis kan skattyter kreve minstefradrag i arbeidsinntekt, men ikke i hans eller hennes virksomhetsinntekt. Tilsvarende vil grensedragningen være av betydning for spørsmål om blant annet arbeidsgiveravgift og skatteklasser.
I det enkelte tilfellet kan det oppstå tvil om den aktuelle inntekten er å regne som arbeidsinntekt eller virksomhetsinntekt etter skattelovens bestemmelser. Spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering av en rekke momenter som er utviklet i praksis. Ett sentralt moment i denne sammenheng er om aktiviteten drives for skattyterens egen regning og risiko. Ved avgjørelsen av dette spørsmålet, vil det reelle forholdet mellom oppdragsgiver og skatteyteren være avgjørende. Hvis det foreligger en avtale mellom partene, må en bl.a. se hvordan partene har innrettet seg etter avtalen.
Skattedirektoratet utgir årlig en Lignings-ABC, hvor hovedhensikten er å gi skatteetatens ansatte tilgang til en håndbok med oversikt over aktuelle skatteregler for vedkommende inntektsår. Det tas også sikte på å lette arbeidet og gi en riktigere og mer enhetlig praktisering av skattereglene i skatteetaten. I Lignings-ABC 2004 side 718 har Skattedirektoratet listet opp flere momenter som etter omstendighetene vil kunne være avgjørende for grensen mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt. Den endelige avgjørelsen i det enkelte tilfellet, vil som nevnt måtte bero på en helhetsvurdering av de ulike momentene.
Jeg vil for ordens skyld legge til at Regjeringen i vår la frem forslag om en skjermingsmetode for selvstendige næringsdrivende (foretaksmodellen). Forslaget er nå vedtatt av Stortinget, og erstatter delingsmodellen for enkeltpersonforetak fra og med inntektsåret 2006. For at et enkeltpersonforetak skal omfattes av foretaksmodellen stilles det krav om at aktiviteten er tilstrekkelig til å tilfredsstille kravene til virksomhet i skattelovens forstand. Innføringen av foretaksmodellen endrer ikke gjeldende rett i forhold til hva som er å regne som slik virksomhet, jf. ovenfor.