Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:944 (2004-2005)
Innlevert: 27.06.2005
Sendt: 27.06.2005
Besvart: 06.07.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Hva er begrunnelsen for at bygging av mikro- og minikraftverk på et gårdsbruk skal behandles strengere etter plan- og bygningsloven når produsert kraft ikke i vesentlig grad brukes på eiendommen?

Begrunnelse

Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har nå i juni presentert en ny veileder. Det uttrykkes ønske om å peke på mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven for tilrettelegging av større mangfold av aktiviteter knyttet til landbruket og bygdene. De respektive statsråder uttaler at: "Det ligger store framtidsmuligheter i landbrukets ressurser, og vi ønsker at denne felles satsingen mellom to departementer skal bidra til at mulighetene kan bli realisert." Det er positivt at det legges vekt på verdiskaping og inntekter til eiendommen. Men nettopp derfor er det vanskelig å forstå hvorfor det for eksempel skal stilles strengere krav for bygging av mikro- og minkraftverk dersom produksjonene i vesentlig grad selges for å gi inntekter. En utvidet definisjon av begrepet stedbunden næring ville bidratt positivt. Utmarksbasert reiseliv, jakt og fiske som nærings- og salgsproduksjon fra mikro- og minikraftverk burde blitt inkludert i tiltak som har forenklet håndtering i forhold til plan- og bygningsloven. Det ville ikke kreve lovendring, kun romsligere retningslinjer fra departementene enn dem som nå er presentert.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Kommunene kan gjennom aktiv bruk av kommuneplanen legge til rette for ulike tiltak, forutsatt at de er planavklart med sektorinteressene. Dette gjelder også etablering av mikro- og minkraftverk. I den nye veilederen om plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss som Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har gitt ut, gis det veiledning om hvordan kommunene kan gå fram for å gjøre slik tilrettelegging.
Innenfor LNF-kategorien er det i utgangspunktet bare tillatt med bygge- og anleggstiltak som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Dette begrepet er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som er nødvendig å plassere på stedet av hensyn til driften av næringen/eiendommen. Andre tiltak som faller utenfor begrepet stedbunden næring vil måtte kreve planendring eller dispensasjon fra planen, fordi de funksjonelt sett hører inn under et annet formål.
Utgangspunktet for dette skillet er først og fremst ønsket om å hindre uheldig arealbruk som uthuler landbrukets driftsgrunnlag, og iverksettelse av tiltak som ikke er nærmere avklart ut fra viktige samfunnshensyn.
Gjennom Landbruk Pluss og veiledningen til denne har Miljøverndepartementet foretatt en oppdatering og presisering av landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven. Når det gjelder mikro- og minkraftverk som ikke benyttes som energikilde til tradisjonell landbruksdrift/stedbunden næring, har departementets standpunkt vært at dette faller utenfor LNF-kategorien. Dette vil da fremstå som egen virksomhet uavhengig av landbruket. Det samme må gjelde dersom den vesentlige delen av kraftproduksjonen ikke nyttes i eiendommens egen drift, men omsettes på det frie markedet. På samme måten som alle andre tiltak, skal slike anlegg vurderes i forhold til miljø- og samfunnskonsekvenser. Dette kan skje i forbindelse med vurdering av dispensasjonssøknad fra kommuneplanen, eller ved at det fremmes reguleringsplan for tiltaket.
Annerledes kan det stille seg med kraftverk knyttet til bruksenheter i landbruket, der kraften kun eller i det vesentlige brukes til landbruksdriften. Slike kraftverk vil ha en så nær tilknytning til selve landbruksdriften at det er nærliggende å anse dem for en del av LNF-kategorien. Her trengs det ikke planavklaring, og vurderingen av miljømessige forhold vil da måtte skje i forbindelse med byggesøknaden.
For øvrig må både mikro- og minikraftverk vurderes i forhold til bestemmelsene i vannressursloven.