Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:953 (2004-2005)
Innlevert: 30.06.2005
Sendt: 30.06.2005
Besvart: 06.07.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): Ved årets forhandlinger mellom staten og Norsk Fysioterapeutforbund ble adgangen til å kombinere taksten for anvendt manuellterapi (takst A8), kombinert med taksten for behandling som tar sikte på å trene opp pasienten med redusert funksjonsevne (Øvelsestakstene A2) fjernet.
Kan konsekvensene av denne avtalen føre til et dårligere behandlingstilbud for blant annet barn, eldre, rullestolbrukere og andre sterkt funksjonshemmede?

Begrunnelse

Kombinasjonen av behandlingsteknikker og takster har vært praktisert siden 1995, og ble i sin tid introdusert fra RTV med den faglige begrunnelse at det var god dokumentasjon for behandlingseffekten av denne kombinasjonen. Det vil være interessant å bli orientert om myndighetene har endret sin medisinske forståelse på dette punkt. Alvorlig syke pasienter med store smerter som har kontaktet meg sier at de nå får kortere konsultasjoner og dermed dårligere behandling. En kan mislike at noen manuellterapeuter korter ned på behandlingstiden, men samtidig må man innse at to behandlingsmetoder nødvendigvis tar mer tid enn en, og at det ikke er urimelig med noe høyere refusjon.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Årets inntektsoppgjør mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeutforbund resulterte i en økning av driftstilskuddet med 1,0 pst. og en uendret videreføring av det samlede honorartakstnivået fra 1. juli 2005. Resultatet må ses på bakgrunn av at overhenget inn i 2005 var høyt. I tillegg hadde en partssammensatt arbeidsgruppe før forhandlingene gjennomgått takstutviklingen de siste årene, og dokumentert en merinntektsutvikling i forhold til det som var forutsatt ved takstoppgjørene i perioden. Tilgjengelige opplysninger tyder på at fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi har hatt en særlig sterk inntektsutvikling.

Innenfor den uendrede takstrammen ble det foretatt visse omfordelinger, herunder ble adgangen til å kombinere taksten for manuell terapi (takst A8) med takstene for øvelsesbehandling/bløtvevsbehandling/massasje (takst A2) fjernet. Samtidig ble takst A8 økt, og i merknad til den sistnevnte er det presisert at eventuell øvelsesbehandling som gis i kombinasjon med manuell terapi, er inkludert i taksten. Resultatet av omleggingen er at en manuellterapeut som i gjennomsnitt har benyttet takstkombinasjonen for en av seks pasienter, vil oppnå tilsvarende takstinntekter som tidligere, mens en manuellterapeut som har benyttet kombinasjonen hyppigere enn dette, vil kunne få en viss nedgang (6 pst. hvis takstkombinasjonen er benyttet for hver tredje pasient).

Da Rikstrygdeverket på 90-tallet, i rundskriv til trygdekontorene med merknader til takstene, åpnet for at det kunne gis godtgjøring for øvelsesbehandling i 20 minutter som ble gitt i tilknytning til manuell terapi, hadde begge de aktuelle takstene et svært beskjedent volum i forhold til i dag. Trolig mottok manuellterapeutene den gang i stor grad pasienter som var henvist for vanlig fysioterapi. I tillegg forutsatte Rikstrygdeverket at "fysioterapeuten viser særlig aktsomhet med hensyn til faren for overbehandling". Frekvensene er nå mangedoblet, og rapporter fra trygdeetaten tyder på at også omfanget av takstkombinasjonen er betydelig. Det hevdes at enkelte manuellterapeuter relativt rutinemessig har krevd begge takstene når behandlingen har hatt en varighet ut over 20 minutter. For trygden har det vært vanskelig å kontrollere takstbruken og slå ned på feilbruk, blant annet fordi takst A8 er en stykkpris uten tidsangivelse.

Etter årets oppgjør vil manuellterapeuter med en gjennomsnittlig behandlingstid per pasient på 20-30 minutter ha en inntjening fra takst A8 på 430-645 kr pr. time. Til sammenligning er godtgjøringen for psykomotorisk behandling 415 kr pr. time, og for øvelsesbehandling mv. normalt rundt 300 kr pr. time inkludert tilleggstakster.

Det kan generelt hevdes at det er en fare for at stykkpristakster uten tidsangivelse stimulerer til korte behandlinger på bekostning av lengre. Partene drøftet derfor også muligheten for å tidsgradere manuellterapitaksten, men kom ikke fram til en løsning ved årets oppgjør. Dette spørsmålet kan det være aktuelt å komme tilbake til. Det må likevel kunne forutsettes at alle pasienter får den behandlingen de har behov for, også de som trenger noe lengre behandlinger enn de fleste.