Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:966 (2004-2005)
Innlevert: 01.09.2005
Sendt: 01.09.2005
Besvart: 13.09.2005 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Stortingsflertallet har vedtatt å selge Norsk filmstudio på Jar. Etter SVs mening fører dette til tap av kompetanse, og vil få konsekvenser for norsk filmproduksjon i framtida. Nå bygges det nytt studio i Trollhättan i Sverige. Det viser at et oppgående filmmiljø trenger et profesjonelt filmstudio.
Har departementet foretatt en analyse av de filmpolitiske konsekvensene av salget, og er det foretatt en analyse av om filmstudioet kan drives videre på egenhånd uten statsstøtte?


Begrunnelse

SV stemte mot salg av Norsk filmstudio på Jar fordi det kan føre til tap av kompetanse som trengs for det norske filmmiljøet. Stortingsflertallet, regjeringspartiene, Ap og FrP, har vedtatt at Norsk filmstudio skal selges, men har lagt som en forutsetning at salget må gjennomføres på en sånn måte at filmstudioet skal kunne drives videre.
Etter at vedtaket om salg av Norsk filmstudio på Jar ble gjort, men ennå ikke gjennomført, har Trollhättan i Sverige startet bygginga av et nytt filmstudio til 90 mill. kr. Filmprodusenter har tilgang til tomme fabrikkhaller som er billigere å leie, men foretrekker profesjonelle studioer av den enkle grunn at bransjen er profesjonell, og at publikum krever store formmessige krav. Dette er en erfaring som krever nye analyser her i Norge. Konsekvensen av at Filmparken på Jar selges ut, kan bli at norske produsenter flytter produksjoner til land som har profesjonelle studioer, noe som fører til bruk av utenlandske filmarbeidere, og tap av norsk kompetanse. Det kreves derfor en analyse av mulige konsekvenser for det norske filmmiljøet. Det kan vise seg at det vil bli nødvendig å bygge et nytt studio etter noen år, og da er lite vunnet økonomisk dersom hensikten var å spare penger. Det er bakgrunnen for at jeg spør om det er foretatt en konsekvensanalyse, og hva konklusjonen i så fall ble.
SV mener det er galt at det offentlige selger seg ut av filmstudioet. Kulturmyndigheter må ta et medansvar for den infrastrukturen som trengs for et profesjonelt og sterkere norsk filmmiljø. Et alternativ kan være at studioet drives videre uten statsstøtte. Etter de opplysningene jeg har, var filmstudioets overskudd i fjor større enn renteutgiftene på gjelda. Dersom det er riktig, kan studioet drives uten statsstøtte dersom departementet tar seg av gjelden. Dette bør vurderes.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Salg statens aksjer i Norsk filmstudio AS har vært behandlet og vedtatt av Stortinget to ganger, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005).

Norsk filmstudio AS har i årene etter fisjonen med Norsk Film AS gått med betydelige underskudd, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). 2004 er det første året som selskapet har et overskudd. Hvis staten fortsatt skal eie det meste av Norsk filmstudio AS, vil dette i framtiden kreve ytterlige statstilskudd for å vedlikeholde studioene og resten av eiendomsmassen. Norsk filmstudio AS vil selv ikke klare å betjene gjeld og avskrivninger og samtidig holde bygningsmassen ved like. Jeg kan ikke se at det er mulig å drive Norsk filmstudio AS i framtiden uten statsstøtte.

Staten gir i dag tilskudd til Norsk filmstudio slik at selskapet kan dekke avskrivninger og finanskostnader. Statlig tilførsel av kapital til Norsk filmstudio AS, enten gjennom sanering av hele eller deler av selskapets gjeld eller gjennom årlig støtte for å dekke gjeldskostnadene eller andre driftskostnader er ikke forenlig med EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Norsk filmstudio AS er en næringsvirksomhet som er i konkurranse med andre norske eller utenlandske virksomheter i samme bransje. Ifølge statsstøtteregelverket er det ikke tillatt å gi finansielle fordeler til bestemte bedrifter eller bestemte deler av næringslivet.

Departementet har dermed vurdert det slik at den beste forutsetningen for videre drift av selve filmstudioet, er å dele selskapet i en eiendomsdel og en driftsdel. Kjøper av eiendomsselskapet pålegges i kjøpskontrakten å leie ut til filmstudiodrift i minimum 10 år framover. Kjøper av driftsselskapet forplikter seg til å overta og opprettholde eksisterende drift (tjenester for filmproduksjon) i en tilsvarende periode.

En privat eier av eiendommene vil ha et ansvar for vedlikehold av bygningsmassen, samt at selve driftsselskapet vil kunne overleve økonomisk når avskrivninger og gjeld er borte. Jeg mener dette også er den beste måten å opprettholde filmstudiokompetansen på. Eventuelle overskudd vil da kunne brukes på selve filmstudiodelen, som utleie av studio, kostyme, lys- og kamerautstyr og etterarbeid.

Kravet om drift i minimum 10 år framover vil sikre at det fortsatt er et grunnlag for studiodrift på Jar. Driftsstøtten som nå gis til Norsk filmstudio AS vil bli omdisponert til støtte til filmproduksjon, for dermed å støtte opp under de overordnede filmpolitiske målene.