Skriftlig spørsmål fra Jan Simonsen (Uav) til finansministeren

Dokument nr. 15:972 (2004-2005)
Innlevert: 05.09.2005
Sendt: 05.09.2005
Besvart: 08.09.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Jan Simonsen (Uav)

Spørsmål

Jan Simonsen (Uav): Det er ikke unaturlig at bilister som påfører samfunnet store utgifter i form av dyr infrastruktur må dekke noen av disse utgiftene gjennom en bensinavgift, men bensinavgiften gjelder også for påhengsmotorer. De fleste båtførere må derfor betale full bensinavgift, selv om infrastrukturen til sjøs på langt nær er like dyr som på land.
Kan finansministeren tenke seg et system der det gis fritak for bensinavgiften for båter?

Begrunnelse

Båter har fritak for autodieselavgiften, men det er kun en del båter, samt landbruksmaskiner som eksempel traktorer, som kan bruke diesel. De fleste fritidsbåter bruker bensin. Det samme gjelder plenklippere, snøfresere og motorsager.
Det er rimelig at bilister må betale en avgift som kompensasjon for de samfunnsmessige utgiftene ved bilkjøring, spesielt utgifter til veibygging. Plenklippere, motorsager og snøfresere belaster imidlertid ikke veinettet i nevneverdig grad. Det samme gjelder fritidsbåter. Utgiftene til infrastruktur på sjøen er bagatellmessig i forhold til infrastrukturen på land. Det burde derfor være rimelig at disse produktene, og spesielt fritidsbåter, blir fritatt for bensinavgift.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Bensinavgiften ble innført i 1931, og var opprinnelig øremerket veiformål i henhold til motorvognloven av 20. februar 1926 § 2. Denne øremerkingen falt bort fra 1964. I 1986 ble bensinavgiften miljødifferensiert gjennom innføring av skillet mellom blyholdig og blyfri bensin. Fra 2005 er avgiften differensiert etter svovelinnhold.

Ved siden av å gi staten inntekter, skal bensinavgiften prise de samfunnsøkonomiske kostnadene som knytter seg til blant annet slitasje, ulykker, støy og skader på miljøet. Beregninger foretatt av Transportøkonomisk institutt og ECON viser at veislitasje utgjør en marginal del av de samlede eksterne kostnadene for bensindrevne biler. Bensin i båt påfører også samfunnet kostnader som følge av ulykker, støy og miljøskader. Dette taler for at det bør være drivstoffavgift også for båter.

Et eventuelt fritak for avgift for bensin brukt i båt vil innebære at det må lages et merkesystem for bensin tilsvarende det man i dag har for autodiesel. Dette vil medføre betydelige investeringer for oljebransjen i tankanlegg og på stasjonene. En slik løsning kan også åpne for betydelig urettmessig bruk, noe som gir både konkurransevridninger og provenytap. I tillegg vil oljeselskapene og avgiftsmyndighetene påføres kostnader knyttet til administrasjon- og kontrollvirksomhet.

Både samfunnsøkonomiske og praktiske hensyn tilsier derfor at det nåværende systemet med én bensinavgift uavhengig av bruksområde bør videreføres.