Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:18 (2005-2006) Innlevert: 17.10.2005 Sendt: 18.10.2005 Besvart: 25.10.2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen
Martin Engeset (H): I Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) står det at Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. Kan olje- og energiministeren utdype nærmere hvordan Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og hvordan den vil finansiere økt bioenergi og vannbåren varme?
Odd Roger Enoksen: Norge har et stort potensial for økt utnyttelse av nye fornybare energikilder, som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom en satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem. I Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) er det lansert en ambisiøs politikk for å fremme ny fornybar energi og energieffektivisering, som en del av energiomleggingen. Innen dette politikkområdet er en satsing på vannbåren varme og bioenergi viktig, jf. erklæringens side 59-60.Energifondet og Enova er Regjeringens viktigste verktøyer for å nå disse målsettingene. Regjeringen vil sørge for at Enova har ambisiøse resultatmål å strekke seg etter. Ved å sette kvantitative mål er det mulig å måle resultatene opp mot ressursinnsatsen, samtidig som det gir aktørene et mer forutsigbart grunnlag for etablering av ny virksomhet. Som vektlagt i Soria Moria-erklæringen, er en av de vesentligste barrierene for økt bruk av bioenergi og andre miljøvennlige varmekilder, mangel på infrastruktur for vannbåren varme. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmenett og vannbårne varmesystemer i bygg. I Soria Moria-erklæringen er det derfor lagt fram en tiltaksliste for å legge til rette for økt bruk av vannbåren varme. Denne listen består dels av støtteordninger og dels av krav til bygningers energistandard og energisystem. Den konkrete utformingen og omfanget av de aktuelle støtteordningene vil Regjeringen på vanlig måte komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene.