Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:62 (2005-2006)
Innlevert: 26.10.2005
Sendt: 26.10.2005
Besvart: 09.11.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Kan helse- og omsorgsministeren forsikre at sykehusene nå har en praksis i henhold til loven, slik at både det døde fosteret/barnet og foreldrene behandles med respekt og verdighet?

Begrunnelse

Det er i de senere år blitt økt oppmerksomhet og kunnskap omkring sorgreaksjoner etter dødfødsler og svangerskapsavbrudd. Man har derfor i større grad sett betydningen av hensiktsmessige og verdige ritualer etter dødfødsler og svangerskapsavbrudd. Som vi så belyst på Dokument 2 på TV2 mandag 24. oktober er dette et forhold som trenger myndighetenes fokus.
I henhold til gravferdsloven skal dødfødte barn sikres respektfull og ensartet håndtering. Ved dødfødsel etter 22. svangerskapsuke har dødfødte barn rett til en grav i den kommunen moren er bosatt.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Under henvisning til den senere tids oppmerksomhet og kunnskap omkring sorgreaksjoner etter dødfødsler og svangerskapsavbrudd, peker representanten Dåvøy på betydningen av hensiktsmessige og verdige ritualer ved dødfødsler og svangerskapsavbrudd. Det er helt klart at man skal opptre verdig og respektfullt i slike situasjoner. Jeg synes det er beklagelig at det tidligere har vært en uklar praksis som kan ha blitt oppfattet som uverdig og svært belastende for de par som har blitt berørt. Når det gjelder dødfødte barn, følger det av lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 6 at dødfødte barn har rett til egen grav. Vi har ingen grunn til å tro at praksis i dag avviker fra prinsippet om at dødfødte barn skal håndteres med respekt og verdighet på lik linje med andre avdøde personer. Videre ble det i St.meld. nr. 19 (2000-2001) foreslått retningslinjer for å sikre en verdig og respektfull håndtering av aborterte fostre, samt å sørge for en ensartet praksis. På bakgrunn av stortingsmeldingen utformet Statens helsetilsyn et rundskriv til landets sykehus (IK-9/2001). Det ble samtidig laget et informasjonsskriv til kvinner som får utført svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke. Retningslinjene gjelder for alle aborterte fostre inntil 22 fullgåtte uker.
Ved svangerskapsavbrudd etter 22. svangerskapsuke gjelder reglene i gravferdsloven. Ved svangerskapsavbrudd etter 12. uke er praksis at fosteret settes ned anonymisert på en kirkegård. Kvinnen står fritt til å velge en avskjedsseremoni eller begravelse av fosteret dersom hun ønsker det. Både når det gjelder dødfødte barn og aborterte fostre skal det legges stor vekt på hva foreldrene eller kvinnen ønsker.
Statens helsetilsyn har i nevnte rundskriv understreket at retningslinjene og informasjonsskrivet til kvinnen bør innarbeides i sykehusenes internkontrollsystemer. For å forsikre meg om at regelverket og retningslinjene er kjent og blir etterlevd, har jeg sendt et brev til de regionale helseforetakene og presisert hvilken praksis vi i dag har for håndtering av dødfødte barn og aborterte fostre.