Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:67 (2005-2006)
Innlevert: 26.10.2005
Sendt: 27.10.2005
Besvart: 04.11.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Hvilke tiltak gjennomfører Regjeringen som ledd i å beskytte befolkningen mot mulig smitte med fugleinfluensa?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Bakgrunn

En pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi som kan være farligere og smitte flere enn det viruset som gir de årlige vinterinfluensaene. En pandemisk influensa kan få omfattende helsemessige og samfunnsmessige skadevirkninger. Fugleinfluensaviruset H5N1 som har spredd seg blant tamme fugler og villfugl i Sørøst-Asia og som de siste ukene har forekommet i Russland, Romania, Tyrkia, Kroatia og ett tilfelle i karantene i England, er en fuglesykdom. Sykdommen rammer i sjeldne tilfeller mennesker, og det er ikke med sikkerhet påvist smitte fra menneske til menneske. Trusselscenariet er at en person smittes både av fugleinfluensavirus og vanlig vinterinfluensavirus, og at det deretter skjer en utveksling av genmateriale mellom de to virusvariantene. Dette kan føre til utvikling av et virus som smitter mellom mennesker og kan utløse en influensapandemi. Potensialet for slik virusutvikling er størst i asiatiske land med stort innslag av utendørs hold av svin og fjørfe og stor befolkningstetthet. En pandemi kan også ha utgangspunkt i helt andre virus enn fugleinfluensavirus. Gjennom de siste 150 årene har pandemier oppstått i en syklus på 30-40 år. Siste pandemi var i 1968. Alle pandemiene har ført til økt dødelighet i forhold til hva den vanlige sesonginfluensaen medfører. Under "spanskesyken" var det en dødelighet på 1-2 pst. av de som ble smittet.

Forebyggende tiltak mot fugleinfluensa og influensa hos mennesker

Lovverket gir tilstrekkelige hjemler til nødvendige tiltak både overfor dyr og mennesker.
Det samarbeides nært mellom aktuelle myndigheter og fagorganer som Mattilsynet, Sosial- og helsedirektoratet, Veterinærinstituttet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tiltak overfor villfugl vil også kreve samhandling med Direktoratet for naturforvaltning. Det er et omfattende internasjonalt samarbeid i regi av EU/EØS, WHO, FAO (Food and Agriculture Organisation), OIE (World Organisation for Animal Health), Verdensbanken og også under Nordisk Ministerråd (NMR). Norge deltar fullt ut i de internasjonale varslingssystemene og i EUs ekspertgrupper og smittevernbyrå. I november 2005 vil Norge delta i en pandemiøvelse i regi av EU. I tillegg samarbeider nå de nordiske landene i regi av NMR med å utrede muligheten for en felles nordisk produksjon av en fremtidig influensavaksine.

Forebyggende tiltak mot dyresykdommen fugleinfluensa

Det er iverksatt følgende tiltak på dyrehelsesiden.
- Mattilsynet har iverksatt overvåking av ville svømme- og vadefugler og ville fugler med observert dødelighet.
- Mattilsynet har skjerpet tilsyn med risikofaktorer, også i samarbeid med Tolletaten.
- Landbruks- og matdepartementet har innført forbud mot å ha fjørfe og andre eide fugler utendørs i 11 fylker som vurderes mest utsatt i forhold til trekkruter, samt forbud mot fjørfeutstillinger.
- Det er aktuelt å utvide overvåkingen til også å omfatte frittgående fjørfe, hobbyhøns og ev. det ordinære kommersielle fjørfeholdet.
- Beredskapsplanene for håndtering av fugleinfluensa videreutvikles.

For å forebygge tiltak mot spredning av fugleinfluensa direkte fra fugl til menneske er det utarbeidet veiledning for å hindre smitte fra dyr til menneske, samt veiledning til reisende i risikoområder i utlandet.

Forebyggende tiltak mot utvikling av en influensapandemi

Norge er generelt godt forberedt med god helseberedskap, men en influensapandemi kan bety en stor samfunnstrussel. Det er iverksatt følgende tiltak på folkehelsesiden:
- Helsemyndighetene har en pandemiplan som klargjør ansvar og tiltak, og som oppdateres jevnlig. Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet en rådgivende pandemikomité med relevante aktører som skal gi departementet råd.
- Det er iverksatt intensivert overvåkning nasjonalt og internasjonalt for å oppdage utbrudd tidlig.
- Helsemyndighetene har lager av 1,4 mill. behandlingskurer Tamiflu som demper influensasymptomene, og anskaffer også medisiner til forebyggende beskyttelse av ca. 300 000 personer. Størrelsen på lageret er i samsvar med råd fra WHO og antas å dekke de som vil bli syke i en eventuell første fase av en pandemi i Norge.
- Helsemyndighetene har videre avtale med en nederlandsk legemiddelprodusent om prioritert levering av 4 mill. doser fremtidig vaksine. Vaksinen kan først utvikles når type virus er kjent. Av produksjonstekniske årsaker kan den derfor tidligst foreligge 4-6 måneder etter at pandemiviruset har oppstått.
- Det arbeides med å tilrettelegge for et godt system for massevaksinasjon gjennom å øke vaksinedekningen hos eldre og utsatte grupper.
- Fagmyndighetene samarbeider tett med Utenriksdepartementet for å sikre norske borgere i utlandet de tjenester de måtte ha krav på eller behov for ut fra en helsefaglig vurdering.
- Det arbeides med å utrede hvordan Norge kan bistå berørte land som har utbrudd av fugleinfluensavirus og hva slags tjenester som kan være aktuelle.

De forebyggende tiltakene både innen dyrehelse og folkehelse vil kontinuerlig bli vurdert avhengig av trusselbildet. Den største utfordringen i dag synes å være å motvirke unødig frykt i befolkningen, og informasjonstiltak står derfor sentralt i det videre arbeidet.