Skriftlig spørsmål fra Ola T. Lånke (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:71 (2005-2006)
Innlevert: 28.10.2005
Sendt: 31.10.2005
Besvart: 09.11.2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Ola T. Lånke (KrF)

Spørsmål

Ola T. Lånke (KrF): Hva mener kunnskapsministeren vil være det viktigste virkemiddelet for å gjøre skolen enda bedre?

Begrunnelse

De siste årene har det kommet flere undersøkelser som har vist at det er mye som er bra i skolen, men at det samtidig er nødvendig å foreta endringer for å gjøre skolen enda bedre. Blant annet viser undersøkelser at nærmere 20 pst. av elevene i dag går ut av ungdomsskolen uten tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter. Mangel på grunnleggende ferdigheter får konsekvenser for resten av livet. Derfor er det avgjørende å sikre at alle som går ut av ungdomsskolen har fått den kunnskapen som er nødvendig for å fungere i samfunns- og arbeidsliv.
Regjeringen har i sin regjeringsplattform gått inn for å trappe opp lengden på skoledagen på barnetrinnet opp til 28 undervisningstimer i uka. I dag er det 23 timer i uken i 1.-4. klasse, 27 timer i uken i 5.-7. klasse og 30 timer i uken på ungdomstrinnet. En heving av timetallet vil koste flere hundre millioner kroner. Dette vil derfor bli en stor økonomisk satsning på skolesektoren for Regjeringen. Den forrige regjering fikk flertall i Stortinget for å igangsette kunnskapsløftet. Dette er en reform hvor satsningen ligger på innholdet i skolen, samt en historisk satsning på et kompetanseløft for lærerne på 2-3 mrd. kr.
En prioritering av å øke timetallet i skolen vil kunne gå på bekostning av en satsning på innholdet i skolen og på kompetanseheving for lærerne.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Kvaliteten i norsk skole er avhengig av kompetente og profesjonelle lærere og skoleledere, som er sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke. Ved behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004), gikk Stortinget inn for å "investere i et betydelig kompetanseløft for å realisere de sentrale målsettingene som er varslet". Som oppfølging av dette og i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og KS, ble Strategi for kompetanseutvikling 2005-2008 utviklet. Jeg vil videreføre denne satsingen i samsvar med Stortingets intensjoner. Regjeringen vil også videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet.
Vi disponerer ulike virkemidler for å stimulere kvalitetsutviklingen i grunnopplæringen. På sentrale områder som lesing, realfag, fremmedspråk og digital kompetanse er det utviklet nasjonale strategiplaner for å bidra til økt kvalitet i skolen. Det er også satt i gang et program for skoleutvikling som ledes av Utdanningsdirektoratet og et program for praksisrettet forskning og utvikling som ledes av Norges forskningsråd. Disse satsingene blir også ført videre. Det er ikke ett innsatsområde alene som gjør skolen bedre. Jeg vil derfor se på ulike virkemidler og den samlede virkningen av disse for å nå Regjeringens mål om en enda bedre skole.