Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:74 (2005-2006)
Innlevert: 28.10.2005
Sendt: 31.10.2005
Besvart: 08.11.2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Fra etiopiske myndigheter kommer uttalelser som går langt i retning av å ulovliggjøre opposisjonen og det rapporteres om fengsling og menneskerettighetsbrudd overfor opposisjonelle.
Hva er utenriksministerens syn på utviklingen i Etiopia, forholdene for opposisjonelle i landet og i utlandet, og hva vil statsråden foreta seg i forhold til menneskerettssituasjonen, og at landet nekter å godkjenne grensekommisjonens avgjørelse vedrørende grensen til Eritrea?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Situasjonen for menneskerettighetene og demokratiseringsprosessen i Etiopia er svært bekymringsfull.
Går vi tilbake til valgene som ble avholdt 15. mai i år og sammenligner dem med tidligere valg, var det en rekke framskritt. Det etiopiske folket og vi som utviklingspartnere har derfor blitt dypt frustrert over å se at prosessen siden har gått i negativ retning. Tvil om valgresultatet og alvorlige svakheter ved valgprosessen, framhevet i rapportene fra internasjonale valgobservatører i regi av EU, Cartersenteret og Norsk senter for menneskerettigheter, har ført til økende motsetninger mellom regjering og opposisjon. To ganger har dette resultert i sammenstøt mellom demonstranter og politi og et stort antall mennesker er blitt drept.
Vi tar sterk avstand fra det vi ser som overdreven voldsbruk fra politiets side.
Vi understreker overfor etiopiske myndigheter at det er deres ansvar å gjøre alt for å unngå at dette skjer igjen.
Etter sammenstøtene i juni i år uttrykte man fra norsk side forventninger om at en uavhengig granskingskommisjon snarest måtte nedsettes.
Vi ser svært alvorlig på at demonstranter igjen blir drept i gatene i Addis Abeba, uten at den etiopiske regjeringen har fulgt opp egne forpliktelser om å nedsette en slik granskingskommisjon.
Vi følger utviklingen med stor uro, og vi oppfordrer på det sterkeste alle parter til å forplikte seg til å bruke lovlige og fredelige midler i den videre politiske prosessen. Det etiopiske regjeringen har et særlig ansvar og forpliktelse i denne sammenheng, både om å respektere lovlige meningsytringer og demonstrasjoner, og reagere på eventuelle lovbrudd i tråd med etiopisk lov.
Vi oppfordrer videre de etiopiske myndigheter til å gjenetablere en dialog med opposisjonen, da det kun er gjennom dialog at dagens politiske krise i Etiopia kan løses.
Vi har med økende uro sett hvordan forholdene for opposisjonen har blitt stadig vanskeligere. Trakassering, uformell husarrest og kortvarige arrestasjoner har etter valget blitt benyttet mot folkevalgte opposisjonsledere og parlamentarikere. Anklager om grove lovbrudd og forhåndsprosedyre mot navngitte opposisjonsmedlemmer uten at de anklagede har blitt framstilt for retten, har gitt særlig grunn til bekymring.
I forbindelse med arrestasjonen av ledelsen i den sentrale opposisjonsalliansen 2. november forventer vi at disse personene stilles for retten eller umiddelbart slippes fri. Igjen har vi sett utbredt forhåndsprosedyre fra myndighetenes side, noe som er helt uakseptabelt - og i strid med retten til rettferdig rettergang i henhold til internasjonale menneskerettskonvensjoner som også Etiopia har tiltrådt.
Vårt samarbeid med Etiopia bygger på to søyler: Den første omfatter menneskerettigheter, demokrati og styresett. Den andre omfatter fredsprosessen med Eritrea, med vekt på fred og forsoning. Etiopias manglende aksept av den uavhengige Grensekommisjonens kjennelse fra 2002, en kjennelse som landet på forhånd hadde forpliktet seg til å godta som endelig og bindende, er et sentralt element i vår kritiske dialog med myndighetene i Etiopia. Vi forventer at landet aksepterer kjennelsen slik at grensen mellom Etiopia og Eritrea endelig kan etableres og sivilbefolkningen på eritreisk side av grensen kan flytte tilbake til sine hjem og på ny starte landbruk og matproduksjon og dermed avhjelpe den dramatiske humanitære situasjonen i landet.
Som følge av bekymringsfulle sider ved demokratiseringen i Etiopia og landets manglende aksept av Grensekommisjonens kjennelse, har vi fra norsk side valgt å videreføre kun et begrenset samarbeid med Etiopia. Denne innretningen vil bli videreført inntil vi ser at den etiopiske regjeringen også i handling viser at den følger opp sine forpliktelser om respekt for menneskerettigheter, demokrati og fredelig utvikling. Det kan imidlertid bli aktuelt å vurdere ytterligere innstramming innen utviklingssamarbeidet dersom situasjonen forverres. For å følge opp den kritiske dialogen med Etiopia og gi uttrykk for vår alvorlige bekymring over utviklingen, legger vi i nærmeste framtid opp til samtaler på politisk nivå i Addis Abeba.