Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:80 (2005-2006)
Innlevert: 01.11.2005
Sendt: 02.11.2005
Besvart: 11.11.2005 av justisminister Knut Storberget

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Etter at en voldtektsdømt kunstforhandler fra Drammen ble benådet i 2000, uttalte statsråd Harlem i Stortingets spørretime 24. januar 2001 følgende: "I de senere benådningssaker jeg har sett, har det alltid foreligget flere legererklæringer fra flere leger [...]." Det har lenge hersket usikkerhet om nevnte benådningssak var tilstrekkelig opplyst før avgjørelse i saken ble fattet. Usikkerheten har tiltatt etter påstander i media om kjøp av falske legeerklæringer.
Vil statsråden undersøke denne enkeltsaken nærmere?



Begrunnelse

I Dagens Næringsliv 29. oktober d.å. fremsettes påstander om at en navngitt psykolog og en navngitt psykiater skal ha solgt falske legeerklæringer til personer som ønsker enklere soningsforhold og/eller benådning. Påstandene er svært alvorlige og undersøkes nå både av helsemyndighetene og av politiet.
Det har i lengre tid eksistert rykter om at legeerklæringer kan kjøpes. Kristelig Folkepartis Finn Kristian Marthinsen tok derfor problemstillingen opp med statsråd Harlem i Stortingets spørretime 24. januar 2001. Statsråden mente da at det ikke var behov for å iverksette tiltak.
Usikkerhet rundt saker som gjelder benådning av voldtektsdømte svekker folks tillit til rettsstaten og er svært uheldig. Etter min vurdering er det derfor behov for at statsråden undersøker om avgjørelsen i nevnte sak var forsvarlig og i tråd med god forvaltningspraksis.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Utgangspunktet er at forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for å kommentere enkeltsaker nærmere av hensyn til personvernet. Dette gjelder også for foreliggende sak. På bakgrunn av den store dekningen den konkrete benådningssaken har fått i media den siste tiden synes det imidlertid å være alminnelig kjent at det ble innvilget benådning på bakgrunn av fremlagte legeuttalelser. Taushetsplikten vil være til hinder for å opplyse om innholdet i de aktuelle legeuttalelsene, men jeg finner at det er grunnlag for å kommentere enkelte sider ved den dokumentasjonen som lå til grunn for vedtaket uten at taushetsplikten blir krenket. Det vises i den forbindelse til at saken i enkelte medier er blitt fremstilt på en slik måte at det er egnet til å danne et misvisende bilde av den saksbehandling som ble foretatt fra departementets side, både av foreliggende sak og ved behandlingen av benådningssaker generelt.

Da beslutningen om benådning ble fattet av Kongen i statsråd i 2000, var dette et resultat av en konkret helhetsvurdering. Til grunn for beslutningen lå blant annet totalt 12 legeuttalelser, avgitt av fire ulike personer over et lengre tidsrom. Blant disse var to uttalelser avgitt av politilegen i anledning saken. På denne bakgrunn var departementet av den oppfatning at saken var tilstrekkelig opplyst og at det dermed ikke var behov for ytterligere legeuttalelser. Til grunn for avgjørelsen lå også en anbefaling fra påtalemyndigheten.

Det er grunn til å understreke at departementet på vedtakstidspunktet ikke hadde opplysninger som tilsa at det var grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av de fremlagte legeuttalelsene. Departementet var heller ikke kjent med at det i tilknytning til den konkrete saken eksisterte rykter om salg av legeerklæringer.

På bakgrunn av de påstander som har kommet frem i media om mulig bruk av falske legeattester i benådningssaker vil departementet gjennomgå innvilgede benådningssaker for å undersøke grunnlaget for disse nærmere, herunder den konkrete benådningssaken fra 2000.