Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:84 (2005-2006)
Innlevert: 02.11.2005
Sendt: 03.11.2005
Besvart: 10.11.2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I regjeringserklæringen stiller Regjeringen særnorsk krav til CO2-håndtering på gasskraftverk, og skriver at den vil "bidra økonomisk" til å etablere CO2-håndtering på Kårstø. På Statnetts høstkonferanse 1. november 2005 bekreftet statsråden at utbyggerne må betale en stor del av renseregningen. Næringslivet trenger forutsigbare rammevilkår, og ønsker man gasskraftverk i Norge så bør størrelsen på statens bidrag avklares.
Hvor stor andel av kostnadene for CO2-rensing/håndtering mener statsråden at staten skal ta?

Begrunnelse

Inntil den 12. september var kravet fra stortingsflertallet at kraftverkene som allerede har fått konsesjon skal ha samme rammebetingelser i Norge som i Europa. I Soria Moria-erklæringen står det derimot at Regjeringen har som mål at gasskraftverket på Kårstø skal ha CO2-håndtering fra 2009. Lignende signaler kommer fra både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i debatten om forlengelse av konsesjonen for gasskraftverk på Skogn.
På Statnetts høstkonferanse 1. november 2005 påpekte statsråden at teknologien ikke er helt ferdig, mens parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, sier teknologien er på plass (Trønder-Avisa, nettutgaven, 29. oktober 2005).
Dersom man skal stille krav om CO2-håndtering på både nye og eksisterende gasskraftverk, så vil det ha betydelige ekstrakostnader som må dekkes. Kostnadene vil trolig være meget høye. Stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland, tidligere energipolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, uttalte i Aftenposten den 3. februar 2005 følgende:

"Prisen for CO2-rensing vil ligge på én milliard kroner i året pr. gasskraftverk."[...] "Strømprisen kommer til å gå i taket. Aluminiumsindustrien og annen kraftkrevende industri vil flytte ut av landet."

Uten en avklaring av hva staten faktisk vil bidra med, så vet private utbyggere at de risikerer en betydelig ekstraregning dersom de faktisk benytter konsesjonen til å bygge gasskraftverk. Så lenge dette spørsmålet er uavklart, så vil konsekvensen være at det i alle fall ikke bygges gasskraftverk i Norge. Tatt i betraktning statsrådens uttalte bekymring for underskuddet i kraftbalansen i Norge, så bør det være tankevekkende.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Det vises også til svar på spørsmål nr. 78 om gasskraftverk og CO2-håndtering.
Som det framgår av Soria Moria-erklæringen er Regjeringens politikk når det gjelder gasskraft basert på at gitte konsesjoner står ved lag og at produksjonen av gasskraft skal inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil Regjeringen sørge for at nye konsesjoner for gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringen vil videre at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2. Staten skal bidra økonomisk til å realisere dette. Regjeringen vil nå raskt sette i gang arbeidet knyttet til omfang og organisering av det statlige engasjementet.