Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til likestillings- og forbrukerministeren

Dokument nr. 15:92 (2005-2006)
Innlevert: 03.11.2005
Sendt: 04.11.2005
Besvart: 14.11.2005 av likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å forhindre bruk av falske erklæringer fra sakkyndige, samt for å avdekke eventuelle tidligere hendelser?


Begrunnelse

Det har i den senere tid fremkommet at det mistenkes at helsepersonell har skrevet falske legeerklæringer mot betaling, og at disse er brukt i forbindelse med benådning eller utsetting av soning. Man er kjent med at helsepersonell brukes i stor grad som sakkyndige i barnevernssaker og i saker om omsorgstvister i forbindelse med samlivsbrudd. Det er viktig at man også i slike saker har den nødvendige tillitt til det som legges til grunn for rettsavgjørelser.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Jeg forstår spørsmålet ditt slik at det gjelder sakkyndige erklæringer/sakkyndige uttalelser i barnevernssaker og saker etter lov om barn og foreldre (saker om samvær og barnefordelingssaker).

Sakkyndige uttalelser i barnefordelingssaker m.m.

Det er retten som oppnevner sakkyndig i barnefordelingssaker, jf. barneloven § 61 og tvistemålloven kapittel 18. Retten skal så langt mulig gi partene anledning til å uttale seg før sakkyndige oppnevnes. At det er det offentlige som oppnevner sakkyndige, må antas å øke tilliten til sakkyndige. Retten skal påse at den som oppnevnes, oppfyller lovens krav til habilitet og innehar den fagkyndighet som trengs. Under en eventuell hovedforhandling kan retten og partene stille spørsmål til den sakkyndige. Disse forhold bidrar til en forsvarlig og tillitvekkende behandling.
Dersom partene selv ønsker å framstille en person for retten til avhøring som sakkyndig ved en eventuell hovedforhandling, skal denne gi forklaring som vitne, men avgi forsikring som sakkyndig, i henhold til tvistemålloven § 248. At det er den ene part som framstiller sakkyndig person uten oppnevning, kan svekke tilliten. Det kan imidlertid retten ta i betraktning ved sin vurdering av forklaringen. Dette momentet vil være særlig framtredende når det er tvilsomt om det sakkyndige vitnet har tilstrekkelig faglig kompetanse, eller når forklaring gis av en person som har nær tilknytning til den ene parten.
I henhold til ny tvistelov § 25-3 fjerde ledd, som er vedtatt, men ikke trådt i kraft, kan Kongen opprette utvalg av sakkyndige for bestemte sakstyper og utvalg for å evaluere sakkyndigerklæringer på bestemte fagfelt. Dette kan også bidra til å sikre kvaliteten og øke tilliten.

Sakkyndige uttalelser i barnevernssaker

I mange vanskelige barnevernssaker oppnevnes det sakkyndige blant annet for å utrede foreldrenes omsorgsevne og barnets omsorgsbehov. De sakkyndige blir som oftest oppnevnt av kommunen for å bistå kommunen i utredningen av saken. Ofte innhentes sakkyndige uttalelser/- erklæringer når barnevernstjenesten skal fremme forslag til tiltak for fylkesnemnda for sosiale saker. Barnevernstjenesten har ansvar for å forberede saken for fylkesnemnda og for å legge fram nødvendig dokumentasjon om de faktiske forhold som et forslag om f.eks. omsorgsovertakelse bygger på. Den sakkyndige uttalelsen er imidlertid bare en del av et større avgjørelsesgrunnlag som bl.a. kan bestå av uttalelser fra flere ulike instanser/personer som har kjennskap til familiens situasjon. Dette kan være uttalelser fra f.eks. skole, barnehage, helsesøster, politi osv. i tillegg til barnevernstjenesten selv. I fylkesnemnda skal det som hovedregel holdes forhandlingsmøter før vedtak treffes. Forhandlingsmøte er en parallell til hovedforhandling for tingretten der sakens parter gis anledning til å forklare seg, stille spørsmål og til å føre vitner og andre bevis. Disse forholdene bidrar til at den sakkyndiges uttalelser undergis en grundig vurdering i barnevernssaker.
Jeg er imidlertid kjent med at det med jevne mellomrom reises kritikk mot de sakkyndige og kvaliteten på deres utredninger og myndighetenes bruk av sakkyndige. Det hevdes bl.a. at de sakkyndige som påtar seg utredningsoppdrag for kommunen ikke framstår som nøytrale fordi de er oppnevnt og betalt av kommunen. Det rettes også kritikk mot de sakkyndiges arbeid og metoder, deres vurderinger og konklusjoner. For å sikre at de sakkyndige som oppnevnes for å utrede saker for den kommunale barnevernstjenesten oppleves som uavhengige og nøytrale av den private part, vil departementet etablere et system der fylkesmannen oppnevner sakkyndige ved uenighet mellom kommunen og den privat part. Barne- og familiedepartementet har også oppnevnt et utvalg som har påbegynt et arbeid for å vurdere kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernssaker. Utvalget skal bl.a. utrede om det bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernssaker. Begge disse tiltakene mener jeg vil bidra til å skape nødvendig tillit de sakkyndiges uttalelser.
Til orientering ble det i 1999 opprettet et register over barnefaglige sakkyndige til bruk for domstoler og forvaltning for å sikre at sakkyndige har et minimum av kunnskap og ferdigheter og er faglig oppdatert. For å stå oppført i registeret må den sakkyndige ha gjennomført et toårig opplæringsprogram utover spesialistkompetansen.
Når det gjelder spørsmålet om hva jeg vil gjøre for å avdekke tidligere hendelser viser jeg til svaret over. Jeg har nå ingen indikasjon på at enkelte sakkyndige uttalelser er skrevet med tanke på å gi et uriktig bilde. Dersom det skulle vise seg at det forekommer falske erklæringer i barnevernssaker eller barnefordelingssaker vil jeg selvsagt gripe fatt i dette.
Jeg er kjent med at helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i samråd med justisminister Knut Storberget vil nedsette en arbeidsgruppe som skal gjennomgå systemet med sakkyndige i justissektoren.