Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:94 (2005-2006)
Innlevert: 03.11.2005
Sendt: 04.11.2005
Besvart: 14.11.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Flere private rehabiliteringssentre trues med avvikling eller nedbemanning fordi de regionale helseforetakene er i ferd med å avslutte eller redusere sitt kjøp av private rehabiliteringsplasser. Godthaab Rehabiliteringssenter er et eksempel på et senter som trues av nedleggelse.
Er dette en ønsket utvikling som helseministeren stiller seg bak, og hva vil helseministeren eventuelt gjøre for å unngå en slik utvikling?

Begrunnelse

Private rehabiliteringssentre spiller en viktig rolle i norsk helsevesen, og har i dag om lag 2 000 plasser på landsbasis. I disse dager møter flere private rehabiliteringssentre utfordringer fordi de regionale helseforetakene reduserer kjøpet av private rehabiliteringsplasser.
Et eksempel på et privat rehabiliteringssenter som trues med avvikling er Godthaab Rehabiliteringssenter. Godthaab var landets første rekonvalesenthjem og fremstår nå, etter investeringer på om lag 40 mill. kr og personalmessig styrking, som et moderne rehabiliteringssenter som kan tilby et godt og helhetlig rehabiliteringstilbud i godt tilpassede og utstyrte lokaler. Godthaab har i dag om lag 43 årsverk fordelt på om lag 55 ansatte, og mottar pasienter fra hele landet. De siste årene har om lag 1 250 personer årlig mottatt rehabilitering på Godthaab, med gjennomsnittlig rehabiliteringsopphold på om lag 21 dager. Godthaab ventes derfor å levere nær 26 000 pasientdøgn til Helse Øst i 2006.
Private rehabiliteringssentre tilbyr et effektivt og prisgunstig tilbud i forhold til offentlig leverte plasser.
For 2005 mottar Godthaab om lag 1 150 kr pr. pasientdøgn, hvorav statens kostnad er rett over 1 000 kr. Dette står i stor kontrast til de kostnadsanslagene for offentlige pasientdøgn som utgjør 3 500-7 500 kr, anslag som er kvalitetssikret av SINTEF.
Redusert kjøp av plasser fra private rehabiliteringssentre kan derfor være samfunnsmessig ulønnsomt, og en reduksjon i bemanningen eller nedleggelse av private rehabiliteringssentre vil medføre en større omstilling for ansatte.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) uttalte komiteens flertall Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende:

"Flertallet legger til grunn at de regionale helseforetakene i 2005 forbereder avtaler med institusjonene om hvilke oppgaver institusjonene skal ha og prisen på tjenestene. Avtalene skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2006. I en overgangsperiode bør det stilles krav om at regionale helseforetak inngår avtaler minst tilsvarende det beløp som er overført."

Bondevik II-regjeringen fulgte dette opp i sitt forslag til budsjett, og besørget igangsetting av anbudsprosesser i RHF-ene.

Det er følgelig lagt til grunn at de midler som er overført til de regionale helseforetakene i forbindelse med overføring av finansieringsansvaret for de oppgaver som opptreningsinstitusjoner m.m. yter, skal nyttes til kjøp av tjenester i private institusjoner.

Ved inngåelse av avtaler med private institusjoner skal regelverket for offentlige anskaffelser følges. De regionale helseforetakene forutsettes å vurdere hvilke tjenester det er behov for, i forhold til de tjenester som finnes i regionen, og sikre at kvaliteten på de tjenester det inngås avtale om tilfredsstiller de krav som nå gjelder for spesialiserte helsetjenester. Dette kan innebære at det regionale helseforetaket har inngått avtale om tjenester av noe høyere kvalitet enn det som har vært ytt tidligere, noe som en må anta innebærer høyere pris. Det er ikke stilt krav om at en privat institusjon skal ha godkjenning som opptreningsinstitusjon for å kunne yte tjenester innenfor opptrening/rehabilitering. For eksempel har CatoSenteret, som ikke har godkjenning som opptreningsinstitusjon, i flere år ytt tjenester innenfor dette feltet. Institusjoner som ikke er godkjent som opptreningsinstitusjon kan tilby sine tjenester. Det vil være opp til det regionale helseforetaket å vurdere de ulike tilbud, både i forhold til kvalitet og pris.

Det må forutsettes at de institusjoner som tilbyr tjenester, både godkjente opptreningsinstitusjoner og andre private institusjoner, tilbyr tjenester av god kvalitet til konkurransedyktig pris. Som helse- og omsorgsminister kan jeg ikke gå inn i de forhandlinger som de regionale helseforetakene fører og gi føringer i forhold til enkeltinstitusjoner.

Departementet vil avvente resultatet av forhandlingsprosessen. Departementet vil eventuelt vurdere behov for tiltak rettet mot institusjoner som ikke oppnår avtale med regionale helseforetak i 2006, eller bare oppnår avtale for deler av sin virksomhet.