Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:99 (2005-2006)
Innlevert: 07.11.2005
Sendt: 07.11.2005
Besvart: 11.11.2005 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): I hvilken grad, og på hvilken måte, ble Stortinget informert om de mange benådningene på begynnelsen av 1990-tallet, som ifølge Justisdepartementet var begrunnet med lange soningskøer, og vurderer statsråden å benytte samme virkemiddel for å avhjelpe dagens situasjon med lange soningskøer?

Begrunnelse

Det har i media fremkommet opplysninger om at flere enn 400 forbrytere i løpet av et par år på begynnelsen av 1990-tallet ble benådet på grunn av lange soningskøer. Det er uvanlig at lange soningskøer brukes som begrunnelse for å ettergi straff, og etter min mening uheldig at forvaltningen overprøver domstolenes avgjørelser i et såpass stort omfang som det blir påstått at dette hadde. I og med at dette er en uvanlig praksis finner jeg grunn til å stille spørsmål om i hvilken grad Stortinget var informert om dette, og på hvilken måte Stortinget fikk denne informasjonen.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Stortinget holdes løpende informert om behandlingen av benådningssaker, herunder om antall personer som søker om benådning, antall innvilgede søknader og avslag. Dette skjer ved at Justisdepartementet hvert halvår sender statistikk som omhandler behandling av slike saker til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I tillegg til statistikken oversendes, sammen med Regjeringens protokoller, statsrådsforedrag i benådningssaker. Statsrådsforedragene er sammendrag av de relevante momenter i sakene og er egnet til å gi Stortinget innblikk i og informasjon om benådningspraksis.

Også på 1990-tallet, som representanten Aspaker viser til i sitt spørsmål, ble Stortinget løpende informert om benådningspraksis og tilsendt statistikk i benådningssaker.

I Innst. S. nr. 107 (1993-94) fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som ble avgitt i forbindelse med behandlingen av regjeringsprotokollene fra tidsrommet 1. juli 1992 til 30. juni 1993, ble temaet soningsrestanser og benådning spesielt omtalt. I den forbindelse ble det fra komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet uttrykt en bekymring for at lang tid mellom domfellelse og soning ble brukt som argument for å innvilge benådning. Det ble imidlertid vist forståelse for at:

"Det å bli innkalt til soning mange år etter domfellelsen hvis den domfelte i mellomtiden hadde skikket seg vel og kommet på fote familie- og arbeidsmessig vil kunne være nedbrytende både for den enkelte, familien og samfunnet."

Disse medlemmene ba departementet om å forsterke innsatsen og arbeidet med å redusere soningskøene, slik at ventetid for soning normalt bortfaller som tema i benådningssaker.

Antall saker hvor benådning ble innvilget for ubetinget fengsel var på ca. 45 i 2004. Dette tallet ligger noe under årlig gjennomsnitt for antall innvilgede søknader om benådning for ubetinget fengselsstraff fra 1995 og frem til i dag. Dagens soningsrestanse på ca. 2 350 dommer ligger betydelig under soningsrestansen tidlig på 90-tallet. Skulle soningsrestansen igjen vokse til det nivå man hadde på det tidspunktet, kan det pga. tidsfaktoren ikke utelukkes at det ville kunne ha innvirkning på antall personer som blir benådet fra ubetinget fengsel. Som justisminister vil jeg imidlertid legge stor vekt på tiltak som kan redusere soningsrestansen, nettopp fordi en betydelig soningskø kan ha utilsiktede virkninger på mange områder i straffesaksavviklingen, ikke bare ved behandling av benådningssaker.