Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:101 (2005-2006)
Innlevert: 07.11.2005
Sendt: 08.11.2005
Besvart: 17.11.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): En fersk nasjonal undersøkelse slår fast at geografisk nærhet er en stor fordel for å få tilgang til høyspesialisert medisin. For mens 61 pasienter pr. 100 000 innbyggere i Akershus fikk behandling innenfor avansert kirurgi er tilsvarende tall for midtnorske pasienter under halvparten.
Hvordan vil helseministeren følge opp denne rapporten og sikre at alle pasienter får tilgang til lik behandling; det kan vel ikke være slik at geografi skal være et kriterium for behandling, det bør vel være sykdommens alvorlighetsgrad?

Begrunnelse

NTNU-professor og overlege ved St. Olavs Hospital, Dag Bratlid, slår ifølge Adresseavisen fast at "det er åpenbart at sykehus rekrutterer sine pasienter i sentrale områder. Bratlid har sammen med Knut Rasmussen ved Universitetssykehuset Nord-Norge kartlagt 2 711 pasienter som benyttet høyspesialiserte helsetjenester. Konklusjonen er ifølge Rasmussen klar: "Det er lettere å ringe opp en pasient som bor på Majorstua enn en som bor i distriktet. Det er urettferdig og en diskriminering av store deler av Norge." At det skulle være mindre sykelighet og dermed mindre behov i det perifere og nordlige Norge, rimer ikke, mener professorene.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det er en nasjonal målsetting å sikre et likeverdig tjenestetilbud av høy kvalitet til hele landets befolkning. Det gjelder også for de høyspesialiserte tjenestene. Dagens høyspesialiserte tjenestetilbud omfatter kun en meget liten andel av det totale pasientvolumet. I 2004 ble det behandlet ca. 4 000 pasienter ved de etablerte landsfunksjonene, eller ca. 0,5 pst. av alle inneliggende pasienter. Siden antallet pasienter er lavt, er det bred enighet om at behandlingstilbudet bør sentraliseres for å sikre høy kvalitet på behandlingstilbudet og effektiv ressursbruk. Dette begrunner den forskriftsfestede statlige reguleringen med opprettelse og nasjonal fordeling av landsfunksjoner. Den geografiske plasseringen av tilbudet er bl.a. vurdert ut ifra tilgjengelig kompetanse. Det er få andre land som har en slik bevisst styring av de høyspesialiserte tjenestene, og i artikkelen i Tidsskriftet for Den norske lægeforening der dette tas opp, konkluderer artikkelforfatterne med at "Den nasjonale styring av høyspesialiserte medisinske tjenester har i hovedsak vært en god ordning".
Undersøkelsen Rasmussen og Bratlid presenterer baserer seg på tall fra 2001. Departementet har nylig gjennomgått rapporteringen for landsfunksjoner fra de regionale helseforetakene for 2004. Det er da gledelig å konstatere at det siden 2001, innenfor mange landsfunksjoner er blitt en mer likeverdig fordeling mellom regionenes bruk av disse ut ifra forventet forbruk.
Jeg er opptatt av å sikre at det er en likeverdig tilgang til de høyspesialiserte tjenestene i hele landet. Uriktig bruk kan skyldes at noen regioner bruker tjenesten for lite, men det kan også skyldes at noen regioner bruker den for mye. For å sikre en mer likeverdig bruk er de regionale helseforetakene i brev av 9. september bedt om å sikre at det opprettes faglige referansegrupper for alle landsfunksjoner. Referansegruppene skal være sammensatt av fagpersoner fra alle regionene og skal overvåke at tjenesten holder en nødvendig høy standard, og at pasientene får tilgang til tjenesten ut fra medisinske og ikke geografiske kriterier. Departementet samarbeider også med Sosial- og helsedirektoratet for å styrke deres rolle i å følge med på hvordan området utvikler seg.
I forslaget ril statsbudsjett for 2006 har departementet foreslått en styrking av den nasjonale styringen av landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra. Viktige hensyn som skal ivaretas er nasjonale behov, pasientgrunnlag og krav til faglig kvalitet samt effektiv ressursbruk. For å sikre en faglig forankring, er det foreslått at de regionale helseforetakene utarbeider et forslag til en fremtidig helhetlig plan for organisering av de høyspesialiserte tjenester. Planen skal sendes Sosial- og helsedirektoratet. Som faglig rådgiver for departementet vil direktoratet gjennomgå forslagene og gi sine tilrådinger til departementet før departementet tar sine avgjørelser.