Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:113 (2005-2006)
Innlevert: 09.11.2005
Sendt: 09.11.2005
Besvart: 15.11.2005 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I en artikkel i Aftenposten 9. november 2005 fremkommer det at systemet med fotobokser og gjennomsnittsmåling, gir noen prinsipielle utfordringer.
Skal lovbryter tas for den alvorligste fartsoverskridelsen, eller skal vedkommende straffes for den gjennomsnittlige overtredelsen, i tråd med prosjektets intensjon, og ser justisministeren at dette kan virke svært urimelig og endre dagens praksis vesentlig?

Begrunnelse

I Aftenposten fremkommer det er tvil om hvordan man skal forholde seg til utskriving av bøter etter gjennomsnittsmålinger i de digitale fotoboksene.
Man måles her i realiteten tre ganger. En gang når man kjører forbi boks A, en gang forbi boks B og måling av gjennomsnittshastighet. Slik det fremkommer i artikkelen er holdningen at det kan gis tre bøter eller bot for den groveste forseelsen.
Dette reiser en del problemstillinger. Hvis man har for høy fart forbi begge (f.eks. 130 ved boks A og 120 ved boks B i 80 sone) men gjennomsnittshastigheten er lavere (f.eks. 110) skal man da gi en bot tilsvarende 130, 120 eller 110, noe som vil provosere bilistene.
Dersom man sammenligner med politiets måling ved bruk av bil som er gjennomsnittsmålinger gir man konsekvent bot etter gjennomsnitt og ikke høyeste hastighet på strekningen. Om man skal bruke gjennomsnitts ATK-måling etter prinsippet om at høyeste hastighet på strekningen i realiteten brukes, vil dette derfor bryte med annen praksis ved gjennomsnittsmåling.
Et annet prinsipielt spørsmål er om man straffrettslig ikke må se på dette som en fortsatt forbrytelse og ikke tre forbrytelser slik man her søker å gjøre.
Man kan jo spørre seg hvilke regneeksempler man skal prøve seg på dersom man har kjørt i 80 forbi begge ATK-boksene men gjennomsnitt er 120. Da må man ha hatt en betydelig høyere hastighet for å oppnå et gjennomsnitt på 120 km/t.
Konklusjonen er at man ved gjennomsnittsmåling ved bruk av ATK bør følge samme prinsipp som ved politiets gjennomsnittsmåling over strekninger, og at dette er å anse som en fortsatt forseelse. Dermed blir gjennomsnittsmålingen den rette å bruke.
Ser frem til et godt svar.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. I 2004 ble 259 mennesker drept i trafikken i Norge, et tall jeg mener vi verken kan akseptere eller slå oss til ro med.
Som en del av det nasjonale nullvisjonsprosjektet for trafikksikkerhet, gjennomfører Statens vegvesen i samarbeid med Politidirektoratet et forsøksprosjekt der man måler farten til de passerende bilene over en bestemt strekning, såkalt streknings-ATK. På E6 litt nord for Lillehammer er det satt opp to nye fotobokser med 3 kilometers mellomrom. I prøveperioden vil man her ta bilde av alle kjøretøyene ved passering av den første boksen. Denne sender så informasjon videre til den andre fotoboksen. Informasjonen som sendes er bilde av bilen, informasjon om vekt og akselavstand samt registreringsnummer på kjøretøyet. I prøveperioden vil ingen bli bøtelagt for høy gjennomsnittsfart, men boksene vil brukes som vanlige ATK-punkt.
Forsøksperioden er ennå ikke avsluttet. Jeg har blitt informert av Samferdselsdepartementet om at prosjektet skal evalueres av både Riksadvokaten, Datatilsynet, Statens vegvesen og Politidirektoratet etter at forsøksperioden er over. Etter dette vil man ta stilling til hvorvidt ordningen skal bli permanent.
På bakgrunn av dette, og i påvente av den evaluering som vil finne sted, finner jeg det ikke riktig å kommentere saken nærmere nå.