Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:124 (2005-2006)
Innlevert: 14.11.2005
Sendt: 14.11.2005
Besvart: 18.11.2005 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): På hvilken måte vil statsråden bidra til at slike verktøy og registreringsrutiner kommer på plass, med sikte på at denne type kriminalitet etterforskes og påtales slik at domfellelse kan skje?

Begrunnelse

De siste årene har det blitt rettet økt fokus mot rasistisk motivert vold mot mennesker grunnet deres etniske opprinnelse. En annen type rasistisk motivert kriminalitet foregår imidlertid mer i det skjulte, nemlig vold mot homofile. Man har de siste årene sett flere tilfeller av henleggelser i denne type saker, eller at sakene rubriseres som "vanlig" umotivert vold. Dette kan skyldes flere forhold. Mangel på kunnskap hos politi og påtalemyndighet, en vanskelig bevissituasjon eller også mindre grad av åpenhet hos det enkelte offer. Det er også et problem at rasismebegrepet i den offentlige debatt på mange måter er monopolisert til å gjelde kun mennesker med en annen hudfarge eller kulturbakgrunn. Det er for øvrig dokumentert at negative holdninger til homofile paradoksalt nok er mer utbredt i enkelte innvandrermiljøer. Mørketallene for voldsofre blant unge homofile med innvandrerbakgrunn kan derfor fryktes å være enda høyere enn ellers.
For å bøte på denne situasjonen, er det nødvendig at politiet utvikler kunnskap om forekomsten av rasistisk motivert vold og overgrep mot homofile. Politiet trenger nye verktøy og registreringsrutiner som kan gi oversikt over omfanget av dette, med sikte på analyse av situasjonen og iverksettelse av nødvendige tiltak.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Vold motivert av en diskriminerende holdning til rase, trosretning eller seksuell legning, såkalt "hat vold", skal vies særlig oppmerksomhet i politiet fordi slik vold ikke bare har konsekvenser for det enkelte voldsoffer, men for samfunnet.

Når det gjelder politiets datasystemer og rutiner i forbindelse med registrering, pågår det et kontinuerlig arbeid for å bedre disse. Som ledd i dette arbeidet ble Rådet for elektronisk straffesaksbehandling i politi og høyere påtalemyndighet (RESP), etablert i 2003. RESP skal fremme anbefalinger i spørsmål om bruk av politiets straffesakssystemer, og legge til rette for utvikling av statistikk og kunnskap på ulike kriminalitetsområder. Dagens dataløsning tilrettelegger for statistikk om rasistisk motivert vold, men RESP arbeider fortsatt med ytterligere forbedringer, herunder også statistikk for diskriminering på grunn av legning.

Det er likevel viktig å merke seg at opplysninger om rasistiske og diskriminerende motiver for kriminelle handlinger ikke alltid gjøres kjent for politiet, samtidig som det ikke sjelden må bero på et skjønn om en handling har slike motiver. Dette kompliserer arbeidet med å få til en korrekt registrering av denne uakseptable volden. Jeg vil likevel hevde at arbeidet som nå gjøres, både med økt oppmerksomhet i politiet og med forbedring av registrering og statistikk, vil gi en vesentlig bedre oversikt enn tidligere.

Jeg vil også benytte anledningen til å gjøre oppmerksom på at Justisdepartementet har sendt på høring et forslag til generelle regler om formildende og skjerpende omstendigheter i straffeutmålingen. I utkastet til lovbestemmelse i den nye straffeloven § 78, fremgår det at handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofil legning, leveform eller orientering skal vektlegges i skjerpende retning i straffeutmålingen. Dette er et langt skritt fremover, og gir et viktig signal om at vold og diskriminering på bakgrunn av seksuell legning ikke tolereres.