Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:121 (2005-2006)
Innlevert: 11.11.2005
Sendt: 14.11.2005
Besvart: 18.11.2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statsråden har påpekt behovet for å bygge ut mer kraft i Norge. Situasjonen for kraftbalansen er bekymringsfull, og kan bli kritisk dersom vi opplever en periode med lite regn. Vannkraft og gasskraft har generelt lavest kostnad pr. produsert kWh og er beste måten å sikre tilstrekkelig kraftvolum de nærmeste år. Den forrige regjeringen tallfestet også et mål om 3 TWh vindkraft innen 2010.
Hvilke målsettinger har Regjeringen for vindkraftverk, og hva er kostnaden for fellesskapet i form av investeringsstøtte?

Begrunnelse

NVE har beregnet potensialet for bygging av småkraft på inntil 25 TWh. Opprustning av kraftverk og større vannkraftprosjekt har et potensial på 18 TWh. Det meste av den aktuelle vannkraften har en lavere utbyggingskostnad enn vindkraft. Bondevik II-regjeringens system med investeringsstøtte har ført til vindmølleprosjekter for 15 mrd. kr.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Det nåværende målet for utbygging av vindkraft på 3 TWh ble fremmet i St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken. I forbindelse med stortingsbehandlingen av meldingen støttet flertallet i energi- og miljøkomiteen (ved representantene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkepartiet, Senterpartiet og Venstre) seg til etableringen av dette målet. Et mindretall (ved representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet) sluttet seg ikke til etableringen av dette målet, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000).

Norge har et stort potensial for økt utnyttelse av nye fornybare energikilder, som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom en satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem. I Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) er det fremhevet at Regjeringen vil øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft og gjennom konsesjonssystemet sørge for en god regional og nasjonal koordinering av vindkraftutbyggingen.

Energifondet og Enova er departementets viktigste verktøy for å nå målsettingene innen økt utbygging av vindkraft. Enova prioriterer de mest kostnadseffektive prosjektene og de som vil kunne komme i produksjon raskt. Støttebeløpet disse prosjektene mottar tilsvarer gjennomsnittlig i underkant av 2 øre/kWh over levetiden.