Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:143 (2005-2006)
Innlevert: 17.11.2005
Sendt: 17.11.2005
Besvart: 23.11.2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Stortinget vedtok i 2003-2004 en modernisering av Statens lånekasse. Målet er å gi brukerne best mulige tjenester. Mulige kjøp og utsetting av støttefunksjoner, eventuell utkontraktering, skal dokumenteres og gi bedre tjenester for brukerne og høyere kvalitet totalt sett for virksomheten. God informasjon til de ansatte er også viktig.
Hva slags utkontraktering, og med hvilken begrunnelse, har Lånekassen utført hittil?

Begrunnelse

Stortinget har vedtatt at prosessen skal vare til 2008. Når det gjelder utkontraktering, har Stortinget sluttet seg til følgende: "Vurdering og utkontraktering skal skje dersom aktivitetene vil bli utført med tilsvarende eller høyere kvalitet og effektivitet. Aktuelle støttefunksjoner for utkontraktering er blant annet søknadsmottak og kontroll, arkivering, produksjon av materiell og drift av IKT-systemet."

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: I St.meld. nr. 12 (2003-2004) heter det at Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) i framtiden primært skal ivareta søknadsbehandling, regelverksforvaltning og økonomiforvaltning knyttet til utdanningsstøtteordningene. Øvrige aktiviteter som skal støtte opp under disse kjerneoppgavene, skal som hovedregel settes ut til andre aktører. Vurdering av utkontraktering av støttefunksjoner skal, i tillegg til de strategiske vurderingene som ligger i realiseringen av "Kjernelånekassen", gjøres til gjenstand for kostnads- og nyttevurderinger. Utkontraktering skal skje dersom disse vurderingene viser at aktivitetene vil bli utført med tilsvarende eller høyere kvalitet og effektivitet totalt sett for virksomheten.

Under behandlingen av St.meld. nr. 12 (2003-2004) sluttet flertallet i komiteen seg til "Kjernelånekassen" som moderniseringsstrategi for Lånekassen, jf. Innst. S. nr. 152 (2003-2004):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er enig i at det i moderniseringen må legges vekt på primæroppgavene i Lånekassen som beskrives som saksbehandling, økonomiforvaltning og regelverksforvaltning."

Lånekassen kjøper i dag ulike tjenester for over 25 pst. av driftsbudsjettet. Dette omfanget har vært ganske stabilt i mange år. I forbindelse med oppfølging av Stortingets vedtak om "Kjernelånekassen" vurderer Lånekassen om også andre støttefunksjoner bør utkontrakteres. Dette gjelder i første rekke typiske drifts- og støttefunksjoner som print og konvoluttering av brev til kundene, drift av IKT-infrastruktur samt forvaltning av eksisterende og framtidig IKT-system som brukes i saksbehandlingen. Dette er tjenester som det er vanlig at også andre offentlige virksomheter helt eller delvis setter ut til eksterne leverandører.

Hittil i fornyingsarbeidet har Lånekassen utkontraktert optisk lesing og skanning av papirsøknader til en ekstern leverandør. Denne oppgaven vil få mindre omfang i framtiden fordi stadig flere kunder velger å benytte elektronisk søknad over Internett. Omleggingen medfører en innsparing tilsvarende om lag 10 årsverk. De faste ansatte som ble berørt, har fått nye oppgaver i Lånekassen som er bedre tilpasset framtidige måter å arbeide på.

I arbeidet med å fornye Lånekassen vil ingen kjerneoppgaver i virksomheten bli utkontraktert. Søknadsbehandling, regelverksforvaltning og økonomiforvaltning knyttet til utdanningsstøtteordningene skal fortsatt være Lånekassens ansvar.

Departementet vil gjøre rede for fremdriften i fornyingsarbeidet i Lånekassen i de årlige statsbudsjettene.