Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:153 (2005-2006)
Innlevert: 21.11.2005
Sendt: 22.11.2005
Besvart: 29.11.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Sandefjord kommune har ansvaret for en psykisk utviklingshemmet person som i tillegg har en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Personen begår med jevne mellomrom kriminelle handlinger, ildspåsettelser og alvorlige voldshandlinger mot tilfeldige personer. Kommunen har ingen muligheter til å verne lokalsamfunnet mot kriminelle handlinger som man vet vil komme og har ikke kompetanse til å ta seg av slike tilfeller.
Vil statsråden bidra til at denne farlige, psykisk utviklingshemmede får et tilbud som også beskytter andre?

Begrunnelse

Også tidligere er det blitt rapportert om tilsvarende tilfeller andre steder i landet. Psykisk utviklingshemmede og andre med psykiatriske problemer som ikke alltid har kontroll over eget handlingsmønster blir plassert ute i lokalsamfunn og representerer en betydelig fare for sine omgivelser. I enkelte tilfeller har dette endt i tragedier, ikke bare for personen som utfører handlingene men for de uskyldige som rammes. I forbindelse med den aktuelle saken i Sandefjord har fylkesmannen i Vestfold sendt er brev til Sosial- og helsedirektoratet og redegjort for saken. Brevet påpeker at man står overfor et "hull" i lovverket som kan få meget alvorlige konsekvenser. Kommunene har verken lovmessig eller resurssmessig mulighet til å behandle denne typen saker på en tilfredsstillende måte, verken for personer som er avhengig av kommunens bistand eller for lokalbefolkningen for øvrig. Denne typen saker, som er forutsigbare i den forstand at man vet at ulykker/kriminelle handlinger vil oppstå, men uforutsigbare fordi man ikke vet når eller hvor de vil kunne finne sted, må behandles slik at i hvert fall uskyldige og intetanende borgere i lokalmiljøene ikke blir utsatt for fare.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn og kommentere utfallet av en sak som gjelder en enkeltperson uten å kjenne innholdet i saken mens saken er til behandling i Sosial- og helsedirektoratet. Jeg har fått bekreftet at Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmannen i Vestfold er i dialog om hvordan denne saken best kan løses, og vil følge utviklingen framover.

Jeg er imidlertid kjent med at det finnes et lite antall personer som er i sammenlignbare situasjoner, både med hensyn til diagnoser og kriminalitetshistorie. I flere av sakene er det konstatert både psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser. Personene har dessuten gjentatte ganger foretatt kriminelle handlinger som har medført at lokalsamfunnene lever i frykt for ny kriminalitet, og at kommunene er rådløse med hensyn til hva de kan og bør gjøre.

VI befinner oss her på et område med vanskelige grenser mellom regler som skal bidra til at den enkelte får nødvendig omsorg, og regler som skal beskytte andre borgere mot farlige handlinger, med de etiske dilemmaer dette medfører.

Det er opprettet et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet med sikte på å avklare hvor langt de ulike regelsettene rekker i praksis, og om problemene vi har sett i noen enkeltsaker har sin årsak i at det foreligger "huller" i lovverket, eller om de reglene som gjelder av ulike årsaker ikke anvendes på de konkrete problemstillingene man står overfor.