Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:169 (2005-2006)
Innlevert: 24.11.2005
Sendt: 25.11.2005
Besvart: 08.12.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Hvilke muligheter ser Regjeringen til å kunne pålegge helseforetakene å legge inn en beredskapsplikt ved utlysning av anbud for offentlig betalt transport?


Begrunnelse

Sykehuset Innlandet har lagt syketransporten i sitt nedslagsfelt ut til anbudskonkurranse. I mange næringer utgjør slik transport en stor del av den lønnsomme virksomheten til drosjenæringen. Drosjenes beredskapsplikt er et vilkår knyttet til drosjeløyvet. Beredskapsplikt betyr at løyvehaver er pliktig til å stå til disposisjon for oppdrag hele døgnet.
Representanter for drosjenæringen uttrykker bekymring for konsekvensen av anbudsutsetting av syketransporten. Særlig i distriktene, der markedsgrunnlaget for drosjedrift utover "kjernetiden" 8-16 er begrenset, vil en "skumming av markedet" innebære dårligere tilbud i perioder med lavt trafikkgrunnlag.
Dersom drosjene skal konkurrere med andre aktører som ikke har den samme beredskapsplikten så mener næringen at konkurransen blir skjev. Dagens situasjon er at lønnsom drift på dagtid finansierer ulønnsom drift på kvelds/nattestid. Drosjeeierne vil ikke kunne levere et konkurransedyktig tilbud og samtidig ta hensyn til den pålagte beredskapsplikten. Det må her legges til at prisene på drosjetjenester er regulert, slik at oppjustering av priser på kvelds/nattestid ikke er aktuelt. Dersom drosjeeiere med løyver taper anbudskonkurransen, vil videre drift være høyst usikker og dette vil igjen ramme distrikter med lite trafikkgrunnlag.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (Finansieringsansvaret for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell), jf. Innst. O. nr. 9 (2002-2003) å overføre ansvaret for pasienttransport (syketransport) fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004. Ansvarsoverføringen ble initiert av Stortinget, som i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtok følgende (votering etter forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støttet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet): "Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av Hagen-utvalget (finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten) forberede overføring av finansieringen av syketransport fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetakene."

Bakgrunnen var bl.a. en stor formidabel utgiftsvekst innenfor syketransport. Veksten i nominelle (løpende) kroner var på 13 pst. fra 2001 til 2002. Bruk av drosje utgjorde mer enn halvparten av de totale utbetalingene. Innenfor den tidligere ordningen, der trygdeetaten sto for tredjepartsfinansiering, hadde ikke helseforetakene eller kommunene som behandlingsansvarlige, insitament til å holde reiseutgiftene til medisinsk behandling nede.

Målsettingen med ansvarsoverføringen var å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til transport. Å samle finansieringsansvaret på samme nivå som behandlingsansvaret (reiser til spesialisthelsetjenesten utløste anslagsvis 80 pst. av utgiftene til pasienttransport, ca. 20 pst. utløses av kommunesektoren), ble også vurdert til å bidra til mer rasjonelle behandlingsløsninger og et mer kostnadseffektivt transporttilbud som vil frigjøre midler til pasientbehandling.

Kravet om at anbudsreglene som gjelder for offentlige anskaffelser også skulle gjelde for pasienttransport, ble gitt som pålegg fra daværende sosialminister Ingjerd Schau til Rikstrygdeverket høsten 2003. Frist for utsendelse av anbudsinnbydelse ble satt til 1. oktober 2003. De regionale helseforetakene overtok ansvaret for å sluttføre anbudsprosesser med transportnæringen og andre aktører (flyselskaper, hoteller mm), som ikke var avsluttet innen ansvarsoverføringen 1. januar 2004. Ved utløp av inngåtte avtaler gjennomføres det nå løpende anbudsprosesser i regi av foretakene, og det er også etablert nye transportløsninger i form av busser bemannet med helsepersonell.

De totale utgiftene til pasienttransport økte med ca. 2 pst. i nominelle priser fra 2003 til 2004 (hensyntatt økning i egenandeler fra 1. januar 2004), og representerer en betydelig lavere utgiftsvekst sammenliknet med årene 1999-2002, da økningen hvert år var på over 10 pst. En prognose basert på regnskapstallene for de 6 første månedene i 2005 tilsier at utbetalingene til pasienttransport vil øke med om lag 4 pst. sammenliknet med 2004 (hensyntatt økning i egenandeler fra 1. januar 2005). Det antas at anbudsutlysning og reell konkurranse mellom transportører har bidratt til den betydelig lavere utgiftsveksten.

Med bakgrunn i at en nå ser ut til å ha fått kontroll over utgiftsveksten, ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004-2005)) foreslått at alle utgifter (100 pst.) skal dekkes av regionale helseforetak fra 2006. Bevilgningen til pasienttransport og reiseutgifter for helsepersonell er i forslaget til statsbudsjett for 2006 på til sammen 1 772,6 mill. kr.

Takstene for drosjekjøring ble fastsatt av Konkurransetilsynet over hele landet (Maksimalprisforskriften) inntil årsskiftet 1999/2000. Da ble maksimalprisforskriften opphevet i områder med mulighet for konkurranse mellom sentraler, dvs. i de største byer/byområder. Blant annet dette er grunnen til at lov om offentlige anskaffelser også ble gjort gjeldende for pasienttransport. Maksimaltaksten som fremdeles gjelder i distriktene, er differensiert slik at maksimaltaksten er høyere i netter/helger enn på dagtid.

Drosjenes kjøreplikt er knyttet til løyvene. I byer og tettsteder med drosjesentral er det i prinsippet sentralen som fastsetter omfanget av kjøreplikten ved oppsetting av vaktordninger. Løyver drevet fra bosted har i prinsippet kjøreplikt hele døgnet. Ordningen med kjøreplikt innebærer at fordelen ved etableringsmonopol balanseres opp mot kjøreplikt. Denne plikten kompenseres imidlertid gjennom den nevnte maksimalprisforskriften, som fastsetter høyere maksimalpriser på ukurante tider/helger.

Tildelt løyve gir drosjeutøvere både rettigheter og plikter i samsvar med de lover og regler som er satt for virksomheten. I tillegg til kjøreplikten, kan nevnes at en løyvehaver har særlige rettigheter innenfor eget løyvedistrikt, bl.a. er det forbud mot å drive intern transport i andres løyvedistrikt. Drosjeeiere er også gitt betydelig rett til fritak fra engangsavgiften som er lagt på personbiler, kjøretøy brukt som drosje i tre år gir fullt fritak. Drosjer er også fritatt for årsavgift. Dette er et konkurransefortrinn som turbilnæringen ikke har.

Den årlige bevilgning til pasienttransport utgjør i forslaget til statsbudsjett for 2006 nærmere 1,8 mrd. kroner, hvilket er et betydelig beløp. Det anses fra Helse- og omsorgsdepartementets side viktig lojalt å følge opp Stortingets intensjoner med å forvalte disse pengene på en slik måte at de kommer pasientene til gode, bl.a. gjennom mer rasjonelle behandlingsløsninger, nærmest mulig pasienten. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt å innføre vilkår knyttet til anbudsutlysning av pasienttransporter som påvirker spørsmål om regulering vs. deregulering av transportnæringen.