Skriftlig spørsmål fra Anne Margrethe Larsen (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:177 (2005-2006)
Innlevert: 25.11.2005
Sendt: 28.11.2005
Besvart: 06.12.2005 av justisminister Knut Storberget

Anne Margrethe Larsen (V)

Spørsmål

Anne Margrethe Larsen (V): Hva er justisministerens holdning til forslaget fra EU om omfattende lagring av elektroniske spor fra telekunder?

Begrunnelse

EU behandler nå et omfattende direktivforslag om å lagre de elektroniske spor som vanlige telekunder legger igjen når de kommuniserer via telefon og Internett, i et halvt til ett år. Forslaget er et ledd i kampen mot terror. Det behandles i rekordtempo og mange i EU (både blant medlemsland og i det sivile samfunn) er kritiske til forslaget. Kritikken handler blant annet om avveningen mot personvernet, og de omfattende inngrep direktivet kan medføre i den enkelte borgers vern om privatliv og integritet. EU-direktivet er sannsynligvis EØS-relevant.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: EU-kommisjonen fremmet 21. september 2005 et forslag til direktiv om lagring av data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon.
Rådet kom den 2. desember 2005 frem til politisk enighet om direktivet. Enigheten forutsatte endringer i forhold til det forslaget som Kommisjonen har fremmet. Det er blant annet foreslått endringer vedrørende lagringstid og kostnadsdekning. For at direktivet skal kunne vedtas må Parlamentet og Rådet bli enige. Det er forventet at saken blir behandlet i Parlamentet 13. desember 2005.
Direktivet vil, dersom det blir vedtatt, pålegge medlemsstatene å innføre en lagringsplikt for kommunikasjonsdata for å sikre at slike data er tilgjengelig for etterforskning og påtale av alvorlig kriminalitet. Etter Rådets tekst vil medlemsstatene kunne fastsette en lagringsplikt mellom 6 og 24 måneder. Etter dette skal opplysningene som hovedregel slettes, med mindre de skal brukes til andre legitime formål som er tillatt etter direktiv 2002/58/EF om personvern i telekommunikasjonssektoren. Etter Rådets tekst vil det være opp til medlemsstatene å avgjøre hvordan kostnadene ved lagring og tilgang til kommunikasjonsopplysningene skal dekkes. Det vil også være opp til medlemsstatene å fastsette nasjonale regler for de rettshåndhevende myndigheters tilgang til opplysningene. Slike bestemmelser skal imidlertid fastsettes under hensynstagen til nødvendighets- og proporsjonalitetsprinsippet.
Som justisminister er jeg opptatt av at politi og påtalemyndighet skal ha moderne og effektive virkemidler i kampen mot kriminalitet. Det er ingen tvil om at muligheten for å følge elektroniske spor som kriminelle etterlater seg i dag er et viktig verktøy for politi og påtalemyndighet. Spørsmålet om lagring av data er imidlertid sammensatt og kan ikke ses isolert i forhold til kriminalitetsbekjempelse. Datalagring reiser personvernmessige problemstillinger som må avveies mot behovet for effektive etterforskningsmetoder. Videre vil en plikt til å lagre data ha en kostnadsside, og hensynet til brukere og tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester vil også måtte tas med i vurderingen. Jeg vil derfor nøye følge EUs videre behandling av direktivforslaget.
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 11. januar 2002 et utvalg for å utrede lovtiltak mot datakriminalitet (Datakrimutvalget). Den første delutredningen, NOU 2003:27 Lovtiltak mot datakriminalitet, ble avgitt til departementet 2. november 2003. I Ot.prp. nr. 40 (2004-2005) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven og om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (lovtiltak mot datakriminalitet), ble det uttalt at om det skulle være behov for å innføre en generell lagringsplikt av trafikkdata, vil det bli vurdert som et ledd i Datakrimutvalgets arbeid med ny delutredning. Datakrimutvalget er nå i gang med utredning nummer to, om endringer som bør gjøres i straffelovgivningen. Etter at denne delutredningen er avgitt, vil departementet utforme et mandat for utvalgets arbeid med straffeprosessuelle problemstillinger som berører datakriminalitet. Det kan fortsatt være aktuelt å innlemme spørsmålet om lagringsplikt i Datakrimutvalgets arbeid.