Skriftlig spørsmål fra Petter Løvik (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:204 (2005-2006)
Innlevert: 01.12.2005
Sendt: 02.12.2005
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 09.12.2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Petter Løvik (H)

Spørsmål

Petter Løvik (H): Kva gjer Regjeringa for å kome i inngrep med prosessen med å utforme ein heilskapleg "havpolitikk" for EU, og kva haldningar og posisjonar blir vektlagde frå norsk side?

Begrunnelse

EU-kommisjonen starta i mars i år arbeidet med å utforme ein heilskapleg "havpolitikk" for EU (jf. Kommisjonens vedtak av "Towards a future Maritime Policy for the Union: A European vision for the oceans and seas", av 2. mars 2005). Arbeidet blir leia av fiskeri- og havkommisær Joe Borg og eit utval av seks andre kommisærer (industrikommisær Verheugen, transportkommisær Barrot, miljøkommisær Dimas, regionalkommisær Hübner, forskningskommisær Potocnik og energikommisær Pieblags). Desse skal legge frem ei "grønbok" før sommaren 2006.
Noreg har suverenitet over, og forvaltar Europas største havområde. Vi har ei av Europas lengste kystlinjer og havområda er seks gongar større enn landarealet. Vår velferd er basert på berekraftig verdiskaping på og i tilknyting til havet. Norsk næringsliv er verdsleiande innan offshore olje- og gassutvinning, skipsfart, maritime tenester, teknologi og skipsbygging i tillegg til fiskeri- og havbruk.
EU-prosessen for utvikling av ein heilskapleg "havpolitikk" vil kunne få svært mykje å seie for Noreg - både direkte, innan ramma av EØS-avtalen, og indirekte gjennom EUs framtidige internasjonale politikk og rolle i havspørsmål og havrett. Dette kan også få innverknad for norsk handlingsrom og mulegheiter i nordområda.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Spørsmålet ble overført fra nærings- og handelsministeren.
Jeg er enig med representanten Løvik i at prosessen som er igangsatt med å skape en helhetlig maritim politikk for EU vil kunne berøre sentrale norske interesser innenfor områder som skipsfart/kystfart, fiskeri og fangst, petroleums- og gassvirksomhet, kystadministrasjon, miljø og forurensning og havrett. Ikke minst gjelder dette i et nordområdeperspektiv.
Jeg ser det derfor som svært viktig å følge EUs arbeid i konsultasjonsprosessen. Når det gjelder Regjeringens arbeid med dette, vil jeg spesielt peke på følgende forhold:
Som eneste tredjeland har Norge en nasjonal ekspert i sekretariatet som skal utforme grønnboken. Den 30. november i år overrakte Regjeringen et skriftlig innspill til arbeidet med grønnboken i Brussel. Dette dokumentet har vært utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Utenriksdepartementet, med deltakelse fra alle berørte departementer. Dokumentet vil bli lagt ut på Internett (www.odin.dep.no). I den sammenheng var det også etablert en referansegruppe med deltakelse fra interesserte parter fra andre statlige institusjoner, organisasjonsliv og forskningsmiljøer. Gruppen fungerte som en konsultasjonsgruppe og et forum for gjensidig informasjonsutveksling.
Vi holder nær kontakt med sekretariatet (en "task force") under Europakommisjonen som er ansvarlig for å skrive grønnboken. Vi holder også tett kontakt med lederen for dette sekretariatet og har invitert ham til å besøke Norge i neste måned i forbindelse med et maritimt seminar i Bergen. Det legges opp til at dette besøket vil omfatte sentrale miljøer i både Bergen, Trondheim og Oslo. Regjeringen innhenter også informasjon via våre utenriksstasjoner i EUs medlemsland om arbeidet med grønnboken.
I det nevnte norske innspillet til EU-kommisjonen er det lagt spesiell vekt på å framheve Norges rolle som ledende skipsfartsnasjon og at vi har lang og solid erfaring når det gjelder helhetlig tenkning innenfor bærekraftig og økologisk forsvarlig utnyttelse av havets ressurser.
I den sammenheng framheves arbeidet med å utvikle en helhetlig strategi for nordområdene. Videre har vi understreket betydningen av internasjonalt samarbeid på områder som krever felles innsats. Forsvarlig fiskeriforvaltning er her et godt eksempel. Et annet viktig område er oppbygging av en god kunnskapsbase for å sikre en forsvarlig forvaltning av norsk politikk.