Skriftlig spørsmål fra Dag Ole Teigen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:214 (2005-2006)
Innlevert: 02.12.2005
Sendt: 02.12.2005
Besvart: 14.12.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Dag Ole Teigen (A)

Spørsmål

Dag Ole Teigen (A): Hva mener helse- og omsorgsministeren kan gjøres for å bedre tilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, og hvilket tilbud finnes for barn under 16 år med spiseforstyrrelser?

Begrunnelse

Spiseforstyrrelser er en av de hyppigste dødsårsakene blant unge kvinner. Likevel er dette en sykdom det ofte kan være vanskelig å få nødvendig behandling for. Mennesker som lider av spiseforstyrrelser blir gjerne ikke innlagt for behandling før de er blitt svært syke, på grunn av manglende kapasitet. Ved anoreksi må pasienten ofte ha svært lav vekt for å regnes som "syk nok". Særlig kan dette være et problem for de yngste.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Spiseforstyrrelser er en av de lidelsene som gjennom mange år har vært underprioritert i behandlingsapparatet, i likhet med andre psykiske lidelser. Det kan være et omfattende problem og en alvorlig lidelse. Behandlings- og tjenestetilbud til mennesker med spiseforstyrrelser er en viktig del av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998-2008. En egen Strategiplan mot spiseforstyrrelser fra 2000 legger vekt på forebygging, kompetanseheving og utbygging av behandlingstilbudet. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med revisjon av strategiplanen. Forebygging og behandlingstiltak rettet mot barn og unge skal tillegges vekt.

Det finnes ikke tall som viser hyppigheten av spiseforstyrrelser hos norske barn og ungdommer. Basert på svenske undersøkelser kan det anslås at ca. 280 femtenåringer og ca. 350 syttenåringer enten har eller har hatt en alvorlig spiseforstyrrelse. Samlet vil ca. 60 av disse være gutter. I få tilfeller forekommer spiseforstyrrelser hos barn helt ned i 11-12-årsalderen.

Tallene viser at anoreksi og andre alvorlige spiseforstyrrelser er forholdsvis sjeldent hos ungdom.

Barn og ungdom under 16 år med alvorlige spiseforstyrrelser behandles oftest ved intensive polikliniske tilbud slik at de opprettholder et mest mulig normalt liv. Ved svært alvorlige tilstander legges barnet/ungdommen inn i barneavdeling eller døgnenhet i psykisk helsevern for barn og unge.

Det er viktig at barn og ungdom får tilbud i spesialisthelsetjenesten med tilstrekkelig kompetanse. En kartlegging som Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført i landets helseregioner, viser at det er generell kompetanse på spiseforstyrrelser ved poliklinikker for både voksne og for barn og ungdom, men at det mangler spisskompetanse på området. Et nasjonalt nettverk med representanter fra helseregionene skal bidra til kompetanseoppbygging.

Det er nå etablert og under etablering følgende regionale enheter/avdelinger for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser:



- I Helse Øst er det etablert en regional avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Denne avdelingen er aldersovergripende

- I Helse Sør er det under etablering en regional avdeling ved Buskerud sykehus hvor det allerede finnes en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk med god kompetanse på området. Det satses videre på oppbygging av kompetanse ved samtlige helseforetak i regionen.

- I Helse Vest er det etablert en spesialavdeling ved Haukeland universitetssykehus. Denne behandler voksne, men har tatt imot ungdom over 16 år. Sykehuset har et eget fagteam for spiseforstyrrelser med representanter for barneklinikken og psykisk helsevern for barn og unge.

- I Helse Midt-Norge er det etablert en regional avdeling ved Sykehuset Levanger som skal behandle voksne. Den regionale funksjonen for barn og ungdom skal ivaretas ved St. Olavs Hospital.

- I Helse Nord er det under etablering en regional avdeling for barn og ungdom ved Universitetssykehuset i Tromsø, og en regional avdeling for voksne ved Nordlandssykehuset i Bodø. Barne- og ungdomsklinikken i Tromsø gir tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser.

Dette betyr at det er i ferd med å bli bygget opp nødvendige tilbud i alle helseregioner.