Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:237 (2005-2006)
Innlevert: 07.12.2005
Sendt: 08.12.2005
Besvart: 14.12.2005 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I dagens utgave av VG er det en artikkel hvor det hevdes at det finnes en avtale mellom en mann og en mor om salg av vedkommende mors datter.
Mener justisministeren at salg og kjøp av mennesker er lovlig i Norge i dag, og hvilke tiltak for øvrig vil justisministeren iverksette overfor politiet og lovverket dersom fremstillingen er korrekt?

Begrunnelse

Etter undertegnedes skjønn fremstår artikkelen som helt utenkelig i Norge. Likevel hevdes fra politiets side at de ikke anser dette å være straffbart. I så fall bør noe gjøres umiddelbart da salg av mennesker i Norge fremstår som totalt uakseptabelt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg understreke at de problemer og utfordringer som ligger i de spørsmål stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen reiser er svært viktige og skal tas på alvor.

Jeg har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker der det kan være aktuelt med rettslig forfølgning. La meg likevel slå fast på generell basis at handel med mennesker ikke er lovlig i Norge. Vi har et særskilt straffebud som retter seg nettopp mot menneskehandel. Straffeloven § 224 lyder:

"Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til

a) prostitusjon eller andre seksuelle formål,

b) tvangsarbeid,

c) krigstjeneste i fremmed land eller

d) fjerning av vedkommendes organer,

eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som

a) legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,

b) på annen måte medvirker til utnyttelsen eller forledelsen, eller

c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til utnyttelsen fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller annen fordel.

Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt.

Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang eller om handlingen ga betydelig utbytte."

Første ledd rammer selve utnyttelsen til ulike formål, mens andre ledd retter seg mot de typiske bakmannshandlingene i menneskehandelen.

Vi har videre et eget straffebud som retter seg mot tvangsekteskap. Straffeloven § 222 annet ledd lyder:

"For tvangsekteskap straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte."

Bestemmelsen fikk sin utforming av justiskomiteen, som blant annet uttalte følgende om begrepene tvang, utilbørlig press og rettsstridig atferd (Innst. O. nr. 106 (2002-2003), side 3):

"Komiteen oppfatter tvang som det å sette noen ut av stand til å handle frivillig. Dette vil ved tvangsekteskap bety at den som inngår ekteskapet rent faktisk har vært utsatt for et press. [...] Dersom en person blir forledet ut av landet og giftet bort, vil det etter komiteens mening også kunne ansees som ekteskap inngått etter rettsstridig atferd. [...] Komiteen vil påpeke at en handling etter omstendighetene kan være rettsstridig selv om den ikke er straffbar i relasjon til straffelovens øvrige bestemmelser eller lovgivningen for øvrig. Om det press som utøves er så alvorlig at det er å regne som rettsstridig, må avgjøres etter en konkret vurdering. Viktige momenter vil i den forbindelse være hva presset består i, varigheten av presset og hvor sterkt det er.

I høringer den 30. april 2003 ble komiteen gjort kjent med at trusler og psykisk tvang nok er vanligere enn fysisk tvang ved tilfeller av tvangsekteskap i Norge. Komiteen vil presisere at psykisk tvang vil kunne rammes av forbudet mot tvangsekteskap. [...] Videre vil komiteen påpeke at ulike former for psykisk press, som enkeltvis ikke er å anse som rettsstridig adferd i straffelovens forstand, må vurderes samlet i relasjon til spørsmålet om det i det konkrete tilfellet har forekommet rettsstridig adferd eller tvang.

Komiteen vil understreke at tvangsekteskap er noe annet enn arrangerte ekteskap. Begrepet arrangerte ekteskap henspeiler etter komiteens mening til at familien deltar aktivt for å finne eller foreslå kandidater til ektemake. Avgjørende for spørsmålet om det foreligger tvang, blir om forslaget til ektemake reelt gir den unge en mulighet til å takke nei. Dersom det arrangerte ekteskap er inngått fordi en part er utsatt for et press, og dette presset er så utilbørlig at vedkommende opplever å ikke ha et valg, vil det etter komiteens mening være straffbar tvang."

For helhetens skyld vil jeg også nevne straffeloven § 225 som rammer slaveri, og der første ledd lyder:

"Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden bringes i Trældom, straffes med Fængsel fra 5 Aar indtil 21 år."

Bestemmelsen gjelder ikke bare i tilfeller hvor offeret bringes til et samfunn hvor slaveri fortsatt måtte være akseptert av rettsordenen, men også når offeret bringes i en ufrihet som faktisk er trellekår.

For ordens skyld kan det også legges til at ekteskapsloven § 16 3. ledd gir hver av ektefellene rett til å reise sak for å få ekteskapet kjent ugyldig dersom han eller hun er tvunget til å inngå ekteskap ved rettsstridig atferd. Regelen omfatter både fysisk og psykisk tvang. Et meget sterkt press om å inngå ekteskapet kan således føre til at det anses ugyldig slik at personen slipper å gå via skilsmisse for å få endt forholdet. Bestemmelsen rekker videre enn forbudet mot tvangsekteskap i straffeloven § 222.

Jeg ser i dag ikke behov for lovendringer på dette området.

Til sist vil jeg nevne at på bakgrunn av opplysninger som er fremkommet i media har Hedmark politidistrikt besluttet å etterforske om det er begått straffbare forhold i den nevnte sak. Politidistriktet har orientert barnevernet om saken, men kan ikke kommentere saken ytterligere da den er under etterforskning. Justisdepartementet kan for øvrig ikke gripe inn i politiets etterforskning i enkeltsaker, eller gi pålegg om etterforskning. Dette er et ansvarsområde som ligger under riksadvokaten.