Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:241 (2005-2006)
Innlevert: 08.12.2005
Sendt: 08.12.2005
Besvart: 14.12.2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Vil arbeids- og sosialministeren ta initiativ til å endre regelverket for rett til dagpengebaserte tillegg, slik at personer som mottar etterlønn ved frivillig fratreden får perioden med etterlønn regnet som periode med tilknytning til arbeidsmarkedet ved vurdering av rett til dagpengebaserte tillegg?

Begrunnelse

Ordningen med ventestønad eller dagpengebaserte tillegg har en sosial begrunnelse gjennom at personer med lang tilknytning til arbeidsmarkedet som har mistet jobben og brukt opp dagpengerettighetene uten å finne ny jobb, kan søke om dagpengebaserte tillegg mens de leter videre etter muligheter i arbeidsmarkedet. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet varslet daværende regjering en forsterket tiltaksinnsats for mottakere av dagpengebaserte tillegg og personer som nærmet seg avslutningen av sin dagpengeperiode. Begrunnelsen for dette var den sterke økningen i antallet mottakere.
Jeg er blitt gjort oppmerksom på et tilfelle hvor en person som følge av omstillinger i en offentlig etat har gått med på frivillig fratreden med etterlønn i noe over 1 år. Etter utløpet av denne perioden har vedkommende mottatt dagpenger mens han har vært aktiv i arbeidsmarkedet og deltatt på kurs i Aetats regi. På tross av gode resultater på kurs har vedkommende ikke lyktes i å få ny jobb. Vedkommende har vært aktiv i arbeidsmarkedet både i perioden med etterlønn og perioden med dagpenger. Nå er perioden med dagpenger over, og vedkommende har ikke rett til dagpengebaserte tillegg fordi perioden med etterlønn ikke regnes som tilknytning til arbeidsmarkedet.
Som kjent er tilknytning til arbeidsmarkedet i minst 36 av de siste 48 månedene før ledighet inntraff en forutsetning for å kunne søke om dagpengebaserte tillegg.
Alternativ livsoppholdelse vil nå være å søke om kommunal sosialhjelp. Det oppleves som både økonomisk og personlig vanskelig. Dersom perioden med etterlønn ved frivillig fratreden hadde vært regnet som tilknytning til arbeidsmarkedet, ville han kunne finansiert livsopphold med dagpengebaserte tillegg parallelt med at søkeaktiviteten i arbeidsmarkedet hadde fortsatt.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Ordningen med ventestønad, eller dagpengebaserte tillegg, er en del av stønader til livsopphold mv. til tiltaksdeltakere, regulert i forskrift om arbeidsmarkedstiltak, kap. 10. I motsetning til annen individstønad, utbetales ventestønad også i perioder utenfor tiltak. Stønad kan gis til helt ledige som har avsluttet en lang dagpengeperiode.
I det tilfellet som omtales i brevet synes det som om søkeren har hatt noe over 1 år med etterlønn etter at selve arbeidet ble avsluttet, og at han deretter gikk over på dagpenger i 2 år. Han får avslag på sin søknad om ventestønad, fordi perioden med etterlønn har medført at han ikke har arbeidet i minst 36 måneder av de siste 4 årene før dagpengeperioden tok til.
Etterlønn beskattes som lønn og gir derfor egne rettigheter i dagpengesystemet, samtidig som dagpenger ikke utbetales i det tidsrommet etterlønn mottas. Et grunnvilkår for å få ventestønad er en tidligere kvalifisert tilknytning til arbeidslivet. Derfor er det blant annet satt krav om at man skal ha vært i arbeid i minst 36 måneder av de siste 4 årene før man får dagpenger. Det er nå ingen adgang til å dispensere fra dette arbeidskravet.
Jeg mener det er riktig i utgangspunktet å stille krav til en sterk tilknytning til arbeidslivet for eventuelt å ha rett til denne stønaden. Samtidig er Regjeringen opptatt av at langtidsledige kan sikres rett til utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen har varslet at det skal fremmes en stortingsmelding om arbeid og velferd. Meldingen vil på bred basis drøfte forholdet mellom ulike ordninger for inntektssikring og adgangen til ulike tiltak for å komme i arbeid på nytt, herunder også de nærmere vilkår for å få og beholde livsoppholdsytelser.