Skriftlig spørsmål fra Ola T. Lånke (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:245 (2005-2006)
Innlevert: 08.12.2005
Sendt: 09.12.2005
Besvart: 20.12.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Ola T. Lånke (KrF)

Spørsmål

Ola T. Lånke (KrF): En er kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en forskrift knyttet til støy i forbindelse med utbygging og behandling av ballbinger og andre nærmiljøanlegg.
Vil statsråden sikre at forskriftene ivaretar intensjonene om å skaffe gode oppvekstvilkår for barn og unge?

Begrunnelse

Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å utarbeide forskrift knyttet til støy i forbindelse med utbygging og behandling av ballbinger og andre nærmiljøanlegg.
Fysisk inaktivitet tegner til å bli vår neste folkesykdom. Det er en samfunnsmessig utfordring å holde barn og ungdom i fysisk aktivitet. For å klare dette i fremtiden, må det satses på nærmiljøanlegg tilpasset barn og unges behov for uformelle og uorganiserte aktiviteter.
Flere steder i landet er det satt opp nærmiljøanlegg. Nærmiljøanlegg skal benyttes til uorganisert/egenorganisert aktivitet. Med den fortetting vi ser i mange deler av vårt land, og da spesielt i byene, er slike anlegg et godt tilbud som stimulerer barn og unge til fysisk aktivitet.
I den forbindelse er støyproblematikken blitt et viktig moment særlig i tettbebygde strøk. Det er viktig at ikke forskrifter prioriterer bort slike anlegg i tettbebygde strøk. Alle ønsker minst mulig støy, men disse anleggene gir, ifølge SINTEF, ikke nevneverdig støy utover lyd fra glade barn.
Det er viktig at barn og unges interesser for fysisk aktivitet blir ivaretatt, og at slike anlegg må ligge i umiddelbar nærhet hvor det er naturlig for barn og unge å ferdes.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Innledningsvis vil jeg presisere at Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens forurensningstilsyn, arbeider med en veileder om etablering av nærmiljøanlegg. Departementet har ingen planer om å lage en egen forskrift som regulerer dette spørsmålet.

Et nærmiljø med bolignære grøntområder og lekeplasser er viktig for at barn og unge skal kunne utfolde seg trygt. Utformingen av det fysiske nærmiljøet legger premisser for den enkeltes aktivitetsmuligheter. Dette er framhevet blant annet i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009). Ballbinger fyller mange kriterier for et godt nærmiljøanlegg, og kan være et viktig tiltak for å fremme fysisk aktivitet.

Det er imidlertid også utfordringer knyttet til disse anleggene. De er forbundet med stor aktivitet, og støyen har betydelige innslag av impulsstøy. Støymålinger gjort av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges byggforskningsinstitutt og Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune viser at impulsstøyen fra ball mot vegg kan komme opp i over 80 desibel (dBA) på 10 meters avstand. Et slikt lydnivå ligger over det som anses å være forsvarlig for å unngå stressrelaterte støyplager.

Støyplage og konflikter oppstår når en ballbinge er ugunstig plassert eller har materialer med liten demping. Ved planlegging av slike anlegg er det derfor viktig å utrede fakta om støykilde, støynivå og antall berørte personer. Det er ikke minst viktig å involvere de som bor i området der ballbingen tenkes bygd. Hvis støynivået vurderes å kunne skape konflikter og støyplage, må en gjennomføre tiltak som kan redusere støyen. Av tiltak som er aktuelle å vurdere er tilstrekkelig avstand mellom ballbingen og nærmeste bebyggelse, alternativer for plassering som kan gi naturlig støybeskyttelse eller andre støydempende tiltak som utforming og materialvalg. Det er slike forhold Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å formidle i den veilederen som er planlagt utsendt til landets kommuner og til utbyggere av nærmiljøanlegg. Formålet med veilederen er å forebygge støyplager og konflikter.

Kommunene må avveie de ulike hensynene mot hverandre i forbindelse med byggesaksbehandlingen av denne typen anlegg. Erfaringer har vist at når problemstillingene vurderes grundig og tas inn i planlegging og utførelse av anleggene, så er det fullt mulig å få til gode løsninger, også i byer og tettsteder. Det er som regel enklere og vesentlig billigere å avklare behov for tiltak allerede på planstadiet og å gjennomføre eventuelle tiltak i selve byggeprosessen, fremfor å måtte gjennomføre utbedringstiltak i ettertid.