Skriftlig spørsmål fra Ola T. Lånke (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:246 (2005-2006)
Innlevert: 08.12.2005
Sendt: 09.12.2005
Besvart: 15.12.2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Ola T. Lånke (KrF)

Spørsmål

Ola T. Lånke (KrF): Vil statsråden ta initiativ til å avklare overfor landets kommuner og skoler at samarbeidet med kirken om skolegudstjenester kan fortsette under forutsetning av at fritaksretten etterleves?

Begrunnelse

Vi er kjent med at det i flere kommuner og på flere skoler er fremstilt som problematisk at det arrangeres skolegudstjenester nå før jul. Praksisen og fremstillingen av saken varierer svært fra sted til sted.
Etter at FNs menneskerettighetskomité i november i fjor gav en gruppe norske foreldre medhold i at praktiseringen av fritak fra KRL-faget var i strid med grunnleggende menneskerettigheter, tok daværende regjering initiativ til enkelte endringer i KRL-faget. Det var imidlertid aldri verken Regjeringen eller Stortingets intensjon at det skulle bli slutt på skolegudstjenester.
I et pluralistisk samfunn er en slik rett til fritak selvsagt, men den burde også være tilstrekkelig til at denne gode tradisjonen kan videreføres.
Skolegudstjenesten er mange steder en naturlig del av førjulstiden og en god måte å la elevene få møte norsk kristen kulturtradisjon på. Det har dessuten i flere tiår vært praktisert fullt fritak fra å delta på slike skolegudstjenester.
Ettersom det ser ut til å herske usikkerhet rundt om i landet om dette, er det nødvendig med en avklaring fra statlige myndigheters side.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Det har vært oppmerksomhet om temaet i den senere tiden, og jeg har selv deltatt i denne debatten. For eksempel uttalte jeg følgende i et innlegg til VG 22. november:

Vi går nå inn i en av de viktigste høytidene for de fleste av oss, julen. Dette er en tid hvor vår felles kulturarv og tradisjon har en sterk forankring. La meg derfor slå fast at det er i orden med julesanger og adventsstunder i skoletiden som en markering av den kulturelle siden ved høytiden jul. [...]

Det samme gjelder julegudstjenester i skoletiden. Så lenge det er mulig å gi elever unntak på en måte som ikke virker diskriminerende, er det i orden. Slike enkeltstående arrangementer planlegger skolen i samarbeid og forståelse med hjemmet.

Det bør derfor ikke være tvil om hva jeg mener om denne saken.

Grunnen til at det er usikkerhet om spørsmålet har sammenheng med uttalelsen fra FNs menneskerettskomité av 3. november 2004 om KRL-faget. Uttalelsen er fulgt opp i Ot.prp. nr. 91 (2004-2005) og Stortingets behandling av denne i Innst. O. nr. 104 (2004-2005). Opplæringsloven § 2-4, slik den lyder etter endringen, presiserer at det ikke skal være religionsutøvelse i faget. Ot.prp. nr. 91 (2004-2005) klargjør også at aktiv deltakelse i religiøse ritualer som gudstjeneste ikke skal være en integrert del av arbeidsmåtene i KRL-faget.

Deltakelse i skolegudstjenester vil imidlertid ha en annen karakter enn først og fremst å være en del av KRL-faget. En skolegudstjeneste knyttet til høytider som er sentrale i det norske samfunnet, kan sees på som hele skolens realisering av generell del av læreplanen gjennom kulturell markering av f.eks. jul og påske. Erfaringer fra skolenes praksis viser at skolegudstjeneste kan gjennomføres som et enkeltstående arrangement der enkeltelever kan be om fritak fra hele arrangementet. FN-komiteens uttalelse har betydning ved at den innskjerper retten til fritak:

I pkt. 14.2 uttaler komiteen:

"[...] offentlig opplæring som omfatter undervisning i en særskilt religion eller tro, er ikke i samsvar med artikkel 18 nr. 4 (Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter) med mindre det er sørget for ikke-diskriminerende fritak eller alternativer som kan imøtekomme ønskene til foreldrene eller vergene."

Det er videre viktig at en eventuell skolegudstjeneste skjer i henhold til opplæringsloven § 1-2: "[...] i samarbeid og forståing med heimen [...]". Skolen må med andre ord sørge for godt samarbeid med hjemmene for støtte til å videreføre tradisjonen med skolegudstjenester. For de som ber om fritak, må skolen tilby likeverdige, ikke-diskriminerende fritaksordning eller alternativer.

Enkeltstående skolegudstjenester som en del av skolens generelle virksomhet kan altså gjennomføres under forutsetning av at det skjer i samarbeid og forståelse med hjemmene og at det er godt lagt til rette for ikke-diskriminerende fritak eller alternativer.

Jeg mener at jeg har vært helt klar på dette spørsmålet i mine uttalelser i mediene. Det er også lagt ut informasjon om skolegudstjenesten på det nye nettstedet KRL-nett, som ble etablert som et ledd i oppfølgingen av FN-komiteens uttalelse. Jeg vil likevel vurdere behovet for å gå ut med ytterligere informasjon om skolenes muligheter for å arrangere skolegudstjenester.