Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:249 (2005-2006)
Innlevert: 08.12.2005
Sendt: 09.12.2005
Besvart: 19.12.2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Vil utenriksministeren ta et initiativ overfor hviterussiske myndigheter for å legge press på viktigheten av at Hviterussland åpner for organisasjonsfrihet og demokratiske rettigheter for innbyggerne?

Begrunnelse

Taciana Khoma fra Hviterussland ble på ESIBs (Den Europeiske Studentorganisasjonen) Board Meeting i Frankrike i november valgt som medlem av EC (styret) til ESIB. ESIB har nå fått informasjon om at Taciana er blitt kastet ut av universitetet grunnet sin involvering i ESIB og den hviterussiske studentorganisasjonen, som er forbudt etter hviterussisk lov.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland er alvorlig og landet framstår i dag som politisk isolert i Europa. Ett eksempel på menneskerettighetenes vanskelige kår er representanten Trettebergstuens henvisning til konsekvensene for en studentrepresentants organisasjonsarbeid.

Fra norsk side har vi gjentatte ganger kritisert utviklingen i Hviterussland både i bilaterale sammenhenger og multilateralt i organisasjoner som FN, OSSE og Europarådet. Så lenge Hviterussland ikke overholder internasjonale forpliktelser knyttet til demokrati og menneskerettigheter som landet har påtatt seg, vil vi fortsette å gjøre dette.

Norges linje har i snart ti år vært å unngå kontakt på regjeringsnivå med Hviterussland. Formålet med dette er å markere avstand til et regime som i økende grad unnlater å respektere egne borgeres demokratiske rettigheter. Samtidig har vi sluttet oss til EUs visumnekt overfor sentrale myndighetspersoner fra landet. Norge og andre vestlige land vurderer løpende dette spørsmålet om hvordan vi mest effektivt kan legge press på hviterussiske myndigheter for å gjennomføre demokratiske reformer. Norge har i likhet med andre land gjort det klart for myndighetene i landet at det vil få alvorlige konsekvenser dersom de fortsetter å krenke de demokratiske rettigheter.

Fra norsk side fremmer vi imidlertid kontakt på andre områder - med lokale og regionale myndigheter, organisasjoner, det sivile samfunn, skoler og universitetsmiljøer. Vi støtter i dag prosjekter i Hviterussland med om lag 1 mill. kr årlig. Størsteparten av disse midlene går til arbeid for å fremme demokratisering. Jeg ønsker å øke denne støtten til det sivile samfunn i Hviterussland.

Vi vil bruke alle våre kanaler for å formidle budskapet om at presidentvalget i 2006 må foregå i tråd med demokratiske standarder og at internasjonale observatører uhindret må få overvåke valget. Norge vil delta aktivt i en eventuell internasjonal valgobservasjon og også dette vil være et tjenlig bidrag til støtte for en demokratisk utvikling i Hviterussland.