Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:252 (2005-2006)
Innlevert: 09.12.2005
Sendt: 09.12.2005
Besvart: 21.12.2005 av justisminister Knut Storberget

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Regjeringen har vedtatt at reglene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapene skal tre i kraft fra 1. januar 2006, med blant annet tvangsoppløsning av selskaper som sanksjon. Regjeringen vil gi seg selv en adgang til å gripe inn og hindre tvangsoppløsning der vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier dette.
Hva innebærer begrepet "vesentlige samfunnsmessige hensyn", og kan statsråden gi eksempler på dette?

Begrunnelse

I en pressemelding fra Barne- og familiedepartementet, datert 8. desember 2005, blir det slått fast at allmennaksjeselskaper som ikke oppfyller lovens krav om kjønnsrepresentasjon kan tvangsoppløses. Dette synes som et meget alvorlig og inngripende virkemiddel, de fleste allmennaksjeselskapene er som kjent store børsnoterte selskaper som er bærebjelkene i norsk næringsliv. En tvangsoppløsning av slike selskaper vil få store, negative konsekvenser. Regjeringen har da også tatt høyde for at de skal kunne gripe inn og hindre tvangsoppløsning der "vesentlige samfunnmessige hensyn" tilsier det. Justisministeren sier i sin pressemelding: "Vi regner med at selskapene vil oppfylle lovens krav og at problemstillinger knyttet til tvangsoppløsning derfor egentlig er teoretisk." Selv om Regjeringen bare tror dette er en teoretisk problemstilling forventer jeg at man har tenkt nøye gjennom hvilke samfunnsmessige hensyn som skal ligge til grunn for at Regjeringen skal gripe inn og hindre tvangsoppløsning.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Reglene om tvangsoppløsning av allmennaksjeselskaper er regulert i allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18. Allmennaksjeloven § 16-15 første ledd lyder:

"Hvis ikke generalforsamlingen treffer beslutning om oppløsning, skal tingretten ved kjennelse beslutte selskapet oppløst i følgende tilfeller:
1. når selskapet skal oppløses som følge av bestemmelse i lov eller vedtekter;
2. NÅR SELSKAPET IKKE HAR MELDT TIL FORETAKSREGISTERET ET STYRE SOM FYLLER DE VILKÅR SOM FØLGER AV BESTEMMELSENE GITT I ELLER I MEDHOLD AV LOV;
3. når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret en daglig leder som fyller de vilkår som er fastsatt i lov;
4. når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret en revisor som fyller de vilkår som er fastsatt i lov;
5. når årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen som selskapet skal sende til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-2, ikke er innsendt innen seks måneder etter fristen for slik innsendelse, eller når Regnskapsregisteret ved fristens utløp ikke kan godkjenne innsendt materiale som årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. [Mine store bokstaver].
Tvangsoppløsning er etter dette ikke en sanksjonsform som innføres i forbindelse med reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer. Manglende overholdelse av de nye kravene om kjønnsrepresentasjon vil omfattes av det allerede gjeldende alternativet i § 16-15 første ledd nr. 2 om selskaper som ikke har et styre som oppfyller de krav som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Vi har hatt regler om tvangsoppløsning i aksjelovgivningen siden ikrafttredelsen av aksjeloven 1976. Jeg er ikke kjent med at reglene om tvangsoppløsning har medført spesielle problemer i praksis. For oppegående selskaper blir det i praksis ikke aktuelt med tvangsoppløsning fordi selskapene sørger for å overholde lovens krav, i hvert fall senest innen de frister som er satt for å unngå tvangsoppløsning. Jeg har vanskelig for å se at de nye kravene om kjønnsrepresentasjon skulle endre dette bildet. Jeg legger til grunn at allmennaksjeselskapene også i fremtiden vi ønske å opptre lovlydig i forhold til aksjelovgivningens forskjellige krav til sammensetningen av selskapets ledelsesorganer. I hvert fall må det kunne legges til grunn at selskapene vil ønske å opptre i samsvar med egne interesser, slik at de ikke heller lar seg tvangsoppløse enn å sørge for å velge styremedlemmer med den riktige kjønnsfordelingen. Påstander som har kommet frem i debatten i media om at tvangsoppløsning er en urimelig sanksjonsform, synes å bygge på en forutsetning om at det å velge kvinner til styret er et spesielt tyngende eller umulig krav. Dette er en oppfatning jeg ikke deler. Jeg kan ikke være med på at det å velge kvinner til styret skulle være vanskeligere enn å sørge for oppfyllelse av allmennaksjelovens øvrige krav til selskapets ledelse eller for eksempel å sørge for rettidig utarbeidelse og innsending av regnskaper. Jeg kan dermed heller ikke se at reglene om kjønnsrepresentasjon i seg selv skulle føre til at vi vil se flere tilfeller av tvangsoppløsning av oppegående selskaper i fremtiden enn det vi har gjort til nå.
Som omtalt i det skriftlige spørsmålet, ønsker Regjeringen likevel å se på mulighetene for alternative reaksjonsformer. De nåværende reglene innebærer at tvangsoppløsning skjer automatisk ved en beslutning av tingretten, dersom selskapet til tross for diverse varsler og frister fra Foretaksregisteret unnlater å rette opp det lovstridige forholdet. Loven åpner i dag ikke for noe skjønn fra Foretaksregisterets eller tingrettens side med hensyn til om tvangsoppløsning skal gjennomføres. Selv om jeg som nevnt legger til grunn at norske allmennaksjeselskaper i praksis ikke vil sette seg i en slik situasjon at de kan bli tvangsoppløst, kan det være en trygghet å bl.a. innføre en sikkerhetsventil i loven med tanke på mulige ekstraordinære situasjoner. Jeg mener dessuten at en slik regel ikke bare bør gjelde ved tvangsoppløsning som følge av manglende overholdelse av reglene om kjønnsrepresentasjon. Prinsipielt kan det være vel så stor grunn til å la bestemmelsen omfatte de øvrige tvangsoppløsningsgrunnene, se alternativene i § 16-15 første ledd.
Regjeringen vil komme tilbake med et nærmere forslag til sanksjonsformer i en proposisjon om etterkontroll av aksjeloven og allmennaksjeloven, og det vil i den forbindelse bli redegjort nærmere for forslaget. I og med at det dreier seg om et forslag som verken er endelig vurdert av Regjeringen eller fremmet for Stortinget, ser jeg det som lite naturlig allerede nå å kommentere det nærmere innholdet av bestemmelsen. Jeg ser imidlertid for meg at blant annet distriktshensyn, hensynet til arbeidsplasser og hensynet til å kunne opprettholde produksjon av tjenester og produkter som er helt vesentlige for samfunnet, vil kunne være aktuelle hensyn å ta høyde for ved vurdering av sanksjoner. Jeg vil også understreke at det Regjeringen vil vurdere er en mulighet for vedkommende forvaltningsorgan til etter eget tiltak å kunne gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning, og ikke en adgang til å kunne gjøre unntak fra lovens krav til styrets sammensetning, innsending av regnskaper mv.