Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:264 (2005-2006)
Innlevert: 13.12.2005
Sendt: 13.12.2005
Besvart: 21.12.2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): Fiskeri- og kystministeren omtalte i Stortingets debatt om statsbudsjettet for 2006 onsdag 7. november Regjeringens varslede gjennomgang av alle gebyrer og avgifter innen sjøtransport. I Stoltenberg II-regjeringens politiske plattform står det også at Regjeringen vil ha en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtransport, slik at sjøtransport gis like konkurransevilkår med landtransport.
Når kan det forventes at den varslede gjennomgang er klar/foreligger/offentliggjøres?

Begrunnelse

Sjøtransport er en viktig del av transportpolitikken. Sjøtransporten er en effektiv og relativt lite miljøskadelig transportform. Sjøtransporten har sine fordeler ved at den kan behandle store godsmengder på en mer kostnadseffektiv og mindre miljøskadelig måte enn vegtransport, særlig ved lange transporter. Kristelig Folkeparti vil prioritere løsninger som kan flytte deler av person- og godstransport over fra vei til bane og sjø. Vi mener gebyr- og avgiftsstrukturene spiller en viktig rolle når det gjelder tilrettelegging for at godstransport flyttes fra vei til sjø.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Sjøtransport er en effektiv og miljøvennlig transportform, som sammen med havnene utgjør en viktig del av transportnettverket. Regjeringen vil legge til rette for sikker ferdsel langs kysten, med bl.a. bedre merking og vedlikehold i farledene. For å styrke sjøtransporten er det også viktig at havnene utvikles til effektive knutepunkt og omlastingsterminaler mellom ulike transportmidler.
Avgifts- og finansieringsstrukturen varierer betydelig mellom transportsektorene. Historiske årsaker og praktiske hensyn har i stor grad påvirket hvilke tjenester som betales av brukerne, og hvilke tjenester som finansieres over statsbudsjettet.
En betydelig del av infrastrukturen rettet mot sjøtransport finansieres gjennom brukerbetaling. I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen varslet en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtransport. Målsettingen med dette er å få utjevnet konkurransevilkårene mellom transport på land og sjø, slik at mer gods blir fraktet sjøveien.
Gebyrer og avgifter rettet mot sjøtransport kan deles inn i statlige gebyrer, som delfinansierer Kystverkets virksomhet, og havneavgifter, som oppkreves av kommunale trafikkhavner og private kaianlegg. I tillegg betales det gebyrer til sjøfartsmyndighetene og skipsregistrene, samt avgifter knyttet til drivstoff og smøreolje.

Kystverkets gebyrer:

Av Kystverkets budsjett på ca. 1,2 mrd. kr er ca. 530 mill. kr brukerfinansiert gjennom gebyrer: Lostjenesten er 100 pst. betalt av brukerne, og har et budsjett for 2006 på ca. 392 mill. kr. Kystgebyret dekker 34 pst. av utgiftene til fyr- og merketjenesten, og har i 2006 et budsjett på ca. 238 mill. kr. Fyr- og merketjenesten står for drift og etablering av fyr, lykter, merker og andre navigasjonsinnretninger. Sikkerhetsgebyrene, som dekker driftskostnadene til trafikksentralene, vil ha et driftsbudsjett på ca. 53 mill. kr. I 2006 vil Kystverket ha 4 trafikksentraler i drift: Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje. Trafikksentralen i Vardø er under bygging, og vil være ferdig i 2007.
Arbeidet med å gjennomgå Kystverkets gebyrstruktur er allerede startet opp. Første del av denne prosessen omfattet endringer i kystgebyret. Tidligere ble gebyret pålagt fartøy ved innseiling eller utseiling fra norsk indre farvann, mens fartøy i innenriks fart var fritatt for betalingsplikt. Fra 1. januar 2004 betaler også fartøyer i innenriksfart kystgebyr.
I det videre arbeidet vil det blant annet bli sett nærmere på hvordan det samlede gebyrproveny fordeles på de ulike fartøygrupper. Det har fra flere hold blitt pekt på at nær alle avgifter og gebyrer innen sjøfart er knyttet til skipets størrelse målt i brutto tonn (BT). Dette har virkning ut over at gebyrene generelt øker med fartøyets størrelse. Eksempelvis vil et fartøy med overbygging måtte betale høyere gebyrer enn skip med mindre overbygging, selv om fartøyene har samme lastekapasitet.

Havneavgifter:

Når det gjelder kommunale havneavgifter, trekker havne- og farvannsloven opp rammene for hvordan disse skal fastsettes. Spørsmål knyttet til havneavgifter er en del av det pågående arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven, der bl.a. finansiering og organisering av havnevirksomhet står som sentrale problemstillinger.

Som det fremgår over, er det en rekke ulike avgifter og gebyrer som belastes sjøtransporten. Innenfor Kystverkets ansvarsområde arbeides det løpende med å vurdere gebyrene. Flere av avgiftene og gebyrene finansierer imidlertid andre relaterte virksomheter og mer generelle offentlige utgifter. Det er derfor naturlig at en helhetlig gjennomgang av gebyrer og avgifter innen sjøtransport sees i sammenheng med rulleringen av Nasjonal transportplan. Som det er varslet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Samferdselsdepartementet, legges det opp til å fremme Nasjonal transportplan 2010-2019 for Stortinget rundt årsskiftet 2008/2009.