Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:288 (2005-2006)
Innlevert: 16.12.2005
Sendt: 19.12.2005
Besvart: 05.01.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Hva vil samferdselsministeren gjøre for å sikre økt regularitet og åpenhet om kanselleringer i norsk luftfart?

Begrunnelse

TV2 viste 15. desember 2005 en reportasje hvor det fremgikk at SAS Braathens i månedene august-oktober i år har hatt 0 pst. kansellering av fly Bergen-Oslo med avgang kl. 07.30. Avgangene kl. 08.35 har derimot en kanselleringsfrekvens på henholdsvis 20, 13,6 og 19 pst. i de samme 3 måneder.
For flypassasjerer får det store konsekvenser når et fly kanselleres. Forsinket avreise eller eventuelt ødelagt formål med reise har store økonomiske konsekvenser for næringslivet.
Flyselskapet SAS Braathens avviser at det er økonomiske motiver bak kansellering. Bakgrunnen for den store forskjellen i kanselleringshyppighet mellom to nesten like avgangstidspunkt er imidlertid ikke gjort rede for og selskapet har ifølge TV2 ikke vært særlig villig til å gi ut informasjon om årsak eller kanselleringsomfang.
Konkurransepolitisk kan det være relevant at passasjerene får informasjon om kanselleringshyppighet og kanselleringsårsak for de ulike selskapene i norsk luftfart. Dette for å sikre bedre sammenlignbarhet mellom tilbyderne.
Aktørene i norsk luftfart konkurrerer sterkt på noen flyruter og det vil være relevant informasjon for kundene dersom det er høy andel kansellering på enkelte avganger. Kundene får også ekstra flykostnader når man eventuelt må skifte selskap for å gjennomføre sin planlagte reise.
Samferdselsministeren har det overordnede ansvaret for norsk luftfart. Fornyelsesministeren har ansvaret for konkurransepolitikken. Både Konkurransetilsynet og Luftfartstilsynet vil kunne spille en rolle knyttet til å undersøke og legge til rette for bedre regularitet, åpenhet og rettferdig konkurranse i luftfarten.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Før jeg svarer har jeg lyst til å presisere at jeg ikke har hatt mulighet til å kontrollere riktigheten av de tallene som oppgis i begrunnelsen for spørsmålet.
Når det er sagt, er jeg helt enig med representanten Torbjørn Hansen i at kanselleringer har klare negative konsekvenser både for passasjerer som reiser privat og for næringslivet. For å styrke passasjerenes rettigheter blant annet ved kanselleringer, har EU vedtatt europaparlaments- og rådsforordning nr. 261/2004 av 11. februar 2004 om erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilte eller vesentlig forsinket flyging. Forordningen er gjennomført i norsk rett med virkning fra 17. februar 2005.
Ved kanselleringer (innstillinger) verner forordningen passasjerenes rettigheter på to måter som har særlig betydning ut ifra måten spørsmålet er stilt på:

1. Passasjeren kan velge mellom å kreve tilbake det han har betalt for reisen, og å bli omrutet til en annen flygning.
2. Passasjerene har krav på en standardisert erstatning som varierer fra 250 euro (ca. 2 000 kr) til 600 euro (4 800 kr).

Foreligger vilkårene, vil passasjeren ha krav på både nr. 1 og nr. 2. De første rettighetene er absolutte, mens den siste er betinget av at det ikke foreligger såkalte ekstraordinære omstendigheter ("extraordinary circumstances"). Noe forenklet kan en si at ekstraordinære omstendigheter er forhold som flyselskapene ikke har kontroll over, og som de derfor ikke bør hefte for. Som eksempler på ekstraordinære omstendigheter nevner fortalen til forordningen blant annet værforhold som gjør det umulig å gjennomføre den aktuelle flygningen, risiko for anslag mot flysikkerheten ("security risks"), og uforutsette sikkerhetsmangler ("unexpected safety short-comings").
Velger et flyselskap å kansellere en flygning av rent kommersielle grunner, foreligger det helt klart ikke en ekstraordinær omstendighet som fritar for erstatningsansvar. Når det gjelder bemanningsmangel vil selskapene kunne vise til at sikkerhetsreglene krever en viss bemanning, men departementet legger til grunn at denne typen sikkerhetsmangler normalt ikke kan regnes som "uforutsette". Gjennom planlegging bør bemanningsmangler unngås. Når det gjelder andre typer sikkerhetsmangler, er det vanskeligere å gi generelle retningslinjer for hva som skal regnes som uforutsett, men også her bør det sentrale være om mangelen kunne ha vært unngått ved hjelp av planlegging.
Jeg innser at disse rettighetsbestemmelsene alene ikke er nok til å forhindre kommersielt begrunnede kanselleringer. En må også sørge for at passasjerene faktisk får de rettighetene de har krav på. I dette ligger det at flyselskapene ikke skal kunne dekke seg bak at det foreligger en "ekstraordinær omstendighet" når det faktisk ikke gjør det.
Med tanke på å redusere slike problemer, arbeider departementet for tiden med å endre luftfartslovens bestemmelser om håndhevelse av passasjerrettigheter. Herunder kan det være aktuelt både å styrke det offentlige tilsynet med rettigheten, og å etablere et nytt klageorgan som alle passasjer kan henvende seg til.