Torbjørn Hansen (H): Er det aktuelt for staten å bruke sin eiermakt i norske selskaper til å gripe inn overfor omstilling, omstrukturering og nedleggingsbeslutninger, og er dette aktuelt overfor Norske Skog ASA slik Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Jan Bøhler mener i VG 20. desember 2005?
Begrunnelse
Stortingsrepresentant Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet mener i VG 20. desember 2005 at staten må kjøpe seg opp i Norske Skog for å tvinge gjennom en omkamp om Union-fabrikken i Skien. Han mener også, ifølge VG, at statsministeren må gripe inn overfor halvstatlige Norske Hydro og Telenor for å redde arbeidsplasser. Han mener videre at hele vitsen med statlig eierskap er å styre bedriftene og at staten i dag er en utrolig passiv eier, faktisk mer tilbakeholden enn noe finansielt aksjefond i hele verden.
Motivene for statens eierskap i næringslivet har hittil vært å sikre nasjonale interesser på sentrale områder som forsvar, infrastruktur, naturressurser, finansnæring mv. samt norske hovedkvarter og finansiell avkastning. I de fleste anledninger er imidlertid staten en passiv, finansiell investor både som direkte eier og gjennom Folketrygdfondet.
Tidligere i høst var Senterpartiets finanspolitiske talsmann ute med et utspill i samme retning, hvor han mente at Folketrygdfondet bør øke sin eierandel i utvalgte norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap.
For øvrige aksjonærer i selskaper staten er eier i vil det selvsagt være av interesse dersom staten griper inn overfor omstilling, omstrukturering og nedlegging som er besluttet av ledelsen og styret, og begrunnet i hensynet til bedriftens lønnsomhet.
Soria Moria-erklæringen er noe uklar på motivene for statlig eierskap. Derfor er det et behov for en avklaring om det er aktuelt for staten å bruke sin eiermakt i norske bedrifter til å gripe inn overfor fortløpende omstilling og omstrukturering, nedleggingsbeslutninger o.l.