Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:316 (2005-2006)
Innlevert: 05.01.2006
Sendt: 05.01.2006
Besvart: 12.01.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Ifølge en pressemelding fra statsråden, datert 30. desember 2005, har hun satt i gang behandling av Riksantikvarens forslag om fredning av Birkelunden kulturmiljø på Grünerløkka i Oslo. 15 kvartaler med til sammen 135 bygårder er foreslått fredet. Stortinget fastslo i fjor at det skal gjennomføres grundige konsekvensvurderinger ved vern av kulturminner.
Kan statsråden forsikre om at dette gjøres, spesielt med tanke på å løse eksisterende vernekonflikter mellom gårdeiere og Riksantikvaren, for eksempel rundt Paulus plass 4?

Begrunnelse

NRK Østlandssendingen har tatt opp flere konflikter mellom vernemyndigheter og gårdeiere på Grünerløkka. Flere gårdeiere føler at de ikke blir tatt på alvor av myndighetene, og opplever unødvendige vanskeligheter for å oppnå gode løsninger til glede for både gårdeier og lokalmiljø. Undertegnede er positiv til å verne om vår kulturarv, men mener at et eventuelt vern ikke må forringe bokvaliteten, ved at leiligheter har dårlig inneklima, isolering etc.
Situasjonen rundt eiendommen Paulus plass 4 er ekstra spesiell. Gårdeier hadde fått nødvendige tillatelser til å iverksette istandsetting og oppgradering av bygården, for eksempel utskiftning av vinduer, men opplever at tillatelsen blir ugyldiggjort i etterkant. Det er ikke i tråd med Stortingets intensjoner slik de fremkommer i behandlingen av kulturminnemeldingen.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner er det satt i gang et arbeid med sikte på å bedre rammevilkårene for eiere av fredete bygg og anlegg. Som ledd i dette arbeidet vil det bli utarbeidet en overordnet fredningsstrategi som legger rammer for nye fredninger frem mot 2020. Det vil bli lagt økt vekt på dialog med eiere under fredningsprosessen, og det vil bli stilt krav til klargjøring av konsekvensene som følger av fredningen. Det vil også bli fastsatt frister for gjennomføring av fredningsprosesser.

Også i dag tilstrebes en grundig vurdering av konsekvensene før endelig fredningsvedtak fattes. Dagens praksis med hensyn til både utvelgelse av hvilke kulturminner som skal fredes og forvaltningen av fredete kulturminner oppfyller kravene i kulturminneloven og internasjonale konvensjoner. Prosessen mot fredning av Birkelunden kulturmiljø ble startet i 1996, og det er gjennomført både lokal og sentral høring av fredningsforslaget. I denne perioden er det også vært avholdt åpent informasjonsmøte og gjennomført andre generelle informasjonstiltak i tillegg til at Riksantikvaren har prioritert direkte kontakt med hjemmelshavere og berørte lokale organisasjoner.

Forslaget til fredning av Birkelunden kulturmiljø samt klage vedrørende Paulus plass 4 er til behandling i departementet. Jeg kan derfor ikke kommentere detaljer i disse sakene.